Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922: Forskjell mellom sideversjoner

Landsfolkeskolen fikk egen [['''Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922|normalplan i 1922''']]. Det var etter at [[Venstre]] var kommet til makten, i 1889, at prosessen startet som ledet henimot loven. Veien videre ble i stor grad styrt av denne bondebevegelsen, men fikk konkurranse ved sosialdemokratiets inntreden på arenaen fra om lag 1910. Men hvem skal vi gi æren for lovens tilblivelse, ut over skoledirektørene som tok opp saken i to møter i [[1913]]? Ble planen til som et kollektivt arbeid, eller kan vi klebe etiketten på en bestemt person?

Normalplanene ble gjort gjeldende – langt på vei med en stor grad av kommunal frivillighet. Et trekk flere fant vanskeligere å forholde seg til etter hvert som samfunnet utviklet seg henimot en stadig større grad av konformitet – ikke minst i det viktige dannelsesperspektivet. Det er kan hende i større grad dette som befordret Hallvard Langes skolepolitiske gjennombrudd på 1930-tallet enn hva Kokkvoll antydet i forhold til marxistene og pragmatikernes sammenfallende skolepolitiske syn.

[[Kategori:Grunnskole]]

[[Kategori:Lover]]

[[Kategori:1922]]

{{bm}}