Norsk Folkemuseum: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
lenke
(Opprydning)
(lenke)
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Telemarkstunet Norsk Folkemuseum 0.jpg|Telemarkstunet. Til venstre loftet fra søndre Tveito i Hovin fra ca. 1300, til høyre buret fra nedre Nisi i  Gransherad fra 1797.|James Cridland (2006).}}
 
<onlyinclude>{{thumb|NF logo.jpg|Norsk Folkemuseums merke er «Den norske løve» med hellebard etter forbilde i dalermynt fra 1600-tallet, et kjent motiv i norsk folkekunst og et symbol på museets riksdekkende virksomhet. |[[Bruker:Roede|Lars Roede]] (1990).}}
{{thumb høyre|Telemarkstunet Norsk Folkemuseum 0.jpg|Telemarkstunet. Til venstre loftet fra søndre Tveito i Hovin fra ca. 1300, til høyre buret fra nedre Nisi i  Gransherad fra 1797.|James Cridland (2006).}}
<noinclude>{{thumb|5515 Gol stavkirkje paa Bygdoy.jpg|Gol stavkirke fra ca. 1200, gjenreist 1885.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2008).}}
<noinclude>{{thumb|5515 Gol stavkirkje paa Bygdoy.jpg|Gol stavkirke fra ca. 1200, gjenreist 1885.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2008).}}
{{thumb|Wessels gate 15 i Oslo Norsk Folkemuseum 234.JPG|Wessels gate 15 fra Meyerløkka i Oslo fra 1865.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] (2013).}}
{{thumb|Wessels gate 15 i Oslo Norsk Folkemuseum 234.JPG|Wessels gate 15 fra Meyerløkka i Oslo fra 1865.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] (2013).}}
{{thumb|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg|Leikanger prestegård fra 1752, hvor Thaulowsamlingen er utstilt|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2008).}}</noinclude>
{{thumb|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg|Leikanger prestegård fra 1752, hvor Thaulowsamlingen er utstilt|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2008).}}</noinclude>
'''[[Norsk Folkemuseum]]''' er Norges største kulturhistoriske museum. Formålet var å samle, bevare og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturhistorie». Det ble etablert [[19. desember]] [[1894]] på initiativ fra [[Hans Aall]], etter forbilde fra Nordiska museet i Stockholm, stiftet i 1872 av [[Artur Hazelius]] og utvidet i [[1891]] med friluftsmuseet [[Skansen]]. Dette hadde sitt forbilde i verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs bygningssamling]], etablert i [[1881]] på [[Bygdøy kongsgård]]. Norsk Folkemuseum åpnet sin første utstilling i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I [[1898]] kjøpte museet en tomt utskilt fra landstedet [[Dronninghavn]]  på [[Bygdøy]], nabo til Kongsgården med Kong Oacars samlinger. Tomten kan ha vært valgt med tanke på en senere sammenslåing med kongens samlinger. Arealet nærmest hovedinngangen ble leid ut til ''Den kulturhistoriske utstilling'' i 1901, og bygningene reist for dette formålet kunne museet etterpå og bruke til sine innendørs utstillinger.  
'''[[Norsk Folkemuseum]]''' er Norges største kulturhistoriske museum. Formålet var å samle, bevare og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturhistorie». Det ble etablert [[19. desember]] [[1894]] på initiativ fra [[Hans Aall]], etter forbilde fra Nordiska museet i [[Stockholm]], stiftet i 1872 av [[Artur Hazelius]] og utvidet i [[1891]] med friluftsmuseet [[Skansen]]. Dette hadde sitt forbilde i verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs bygningssamling]], etablert i [[1881]] på [[Bygdøy kongsgård]]. Norsk Folkemuseum åpnet sin første utstilling i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I [[1898]] kjøpte museet en tomt utskilt fra landstedet [[Dronninghavn]]  på [[Bygdøy]], nabo til Kongsgården med Kong Oacars samlinger. Tomten kan ha vært valgt med tanke på en senere sammenslåing med kongens samlinger. Arealet nærmest hovedinngangen ble leid ut til ''Den kulturhistoriske utstilling'' i 1901, og bygningene reist for dette formålet kunne museet etterpå og bruke til sine innendørs utstillinger.  


== Friluftsmuseet ==
== Friluftsmuseet ==
Linje 60: Linje 62:
Fil:Dans i Setesdalstue - no-nb digifoto 20160714 00019 NB MIT FNR 17628.jpg|Folkedans i stua fra Setesdal. {{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Dans i Setesdalstue - no-nb digifoto 20160714 00019 NB MIT FNR 17628.jpg|Folkedans i stua fra Setesdal. {{byline|Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>
</gallery>
== Litteratur ==
* Hegard, Tonte 1984: ''Romantikk og fortidsvern''. Universitetsforlaget, Oslo.
* Hegard, Tonte 1994: ''Hans Aall – mannen, visjonen og verket''. Norsk Folkemuseum, Oslo.
* Mork, Paal (red.) 2010: «Norsk Folkemuseum - Friluftsmuseet», ''By og Bygd'' 43, Norsk Folkemuseum, Oslo.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer

Navigasjonsmeny