Norsk Folkemuseum: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Opprydning)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Telemarkstunet Norsk Folkemuseum 0.jpg|Telemarkstunet. Til venstre loftet fra søndre Tveito i Hovin fra ca. 1300, til høyre buret fra nedre Nisi i  Gransherad fra 1797.|James Cridland (2006).}}
 
<onlyinclude>{{thumb|NF logo.jpg|Norsk Folkemuseums merke er «Den norske løve» med hellebard etter forbilde i dalermynt fra 1600-tallet, et kjent motiv i norsk folkekunst og et symbol på museets riksdekkende virksomhet. |[[Bruker:Roede|Lars Roede]] (1990).}}
{{Thumb|Telemarkstunet Norsk Folkemuseum 0.jpg|Telemarkstunet. Til venstre loftet fra søndre Tveito i Hovin fra ca. 1300, til høyre buret fra nedre Nisi i  Gransherad fra 1797.|James Cridland (2006).}}
<noinclude>{{thumb|5515 Gol stavkirkje paa Bygdoy.jpg|Gol stavkirke fra ca. 1200, gjenreist 1885.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2008).}}
<noinclude>{{thumb|5515 Gol stavkirkje paa Bygdoy.jpg|Gol stavkirke fra ca. 1200, gjenreist 1885.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2008).}}
{{thumb|Wessels gate 15 i Oslo Norsk Folkemuseum 234.JPG|Wessels gate 15 fra Meyerløkka i Oslo fra 1865.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] (2013).}}
{{thumb|Wessels gate 15 i Oslo Norsk Folkemuseum 234.JPG|Wessels gate 15 fra Meyerløkka i Oslo fra 1865.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] (2013).}}
{{thumb|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg|Leikanger prestegård fra 1752, hvor Thaulowsamlingen er utstilt|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2008).}}</noinclude>
{{thumb|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg|Leikanger prestegård fra 1752, hvor Thaulowsamlingen er utstilt|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2008).}}</noinclude>
'''[[Norsk Folkemuseum]]''' er Norges største kulturhistoriske museum. Formålet var å samle, bevare og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturhistorie». Det ble etablert [[19. desember]] [[1894]] på initiativ fra [[Hans Aall]], etter forbilde fra Nordiska museet i Stockholm, stiftet i 1872 av [[Artur Hazelius]] og utvidet i [[1891]] med friluftsmuseet [[Skansen]]. Dette hadde sitt forbilde i verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs bygningssamling]], etablert i [[1881]] på [[Bygdøy kongsgård]]. Norsk Folkemuseum åpnet sin første utstilling i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I [[1898]] kjøpte museet en tomt utskilt fra landstedet [[Dronninghavn]]  på [[Bygdøy]], nabo til Kongsgården med Kong Oacars samlinger. Tomten kan ha vært valgt med tanke på en senere sammenslåing med kongens samlinger. Arealet nærmest hovedinngangen ble leid ut til ''Den kulturhistoriske utstilling'' i 1901, og bygningene reist for dette formålet kunne museet etterpå og bruke til sine innendørs utstillinger.  
'''[[Norsk Folkemuseum]]''' er Norges største kulturhistoriske museum. Formålet var å samle, bevare og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturhistorie». Det ble etablert [[19. desember]] [[1894]] på initiativ fra [[Hans Aall (1869–1946)|Hans Aall]], etter forbilde fra Nordiska museet i [[Stockholm]], stiftet i 1872 av [[Artur Hazelius]] og utvidet i [[1891]] med friluftsmuseet [[Skansen]]. Dette hadde sitt forbilde i verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs bygningssamling]], etablert i [[1881]] på [[Bygdøy kongsgård]]. Norsk Folkemuseum åpnet sin første utstilling i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I [[1898]] kjøpte museet en tomt utskilt fra landstedet [[Dronninghavn]]  på [[Bygdøy]], nabo til Kongsgården med Kong Oscars samlinger. Tomten kan ha vært valgt med tanke på en senere sammenslåing med kongens samlinger. Arealet nærmest hovedinngangen ble leid ut til ''Den kulturhistoriske utstilling'' i 1901, og bygningene reist for dette formålet kunne museet etterpå og bruke til sine innendørs utstillinger.  


== Friluftsmuseet ==
== Friluftsmuseet ==
Linje 39: Linje 41:


==Thaulowmuseet==
==Thaulowmuseet==
Thaulowmuseet eller Thaulowsamlingen er en fast ustilling i [[Leikanger prestegård]] i friluftsmuseet på Bygdøy. Hoveddelen av samlingen er møbler, malerier og løsøre som hadde tilhørt embetsmannsslekten Thaulow og de inngiftede slektene Chrystie og Vibe m.fl. Ved gavekontrakt av 28. mai 1914 ble samlingen gitt til et familiemuseum med Folkemuseets direktør og to medlemmer av familien som styre. Giverne var de tre ugifte døtrene av legen [[Heinrich Arnold Thaulow]], søstrene Aimée, Jeanettet og Christiane Thaulow, født henholsvis 1837, 1839 og 1840.  
Thaulowmuseet eller Thaulowsamlingen er en fast ustilling i [[Leikanger prestegård]] i friluftsmuseet på Bygdøy. Hoveddelen av samlingen er møbler, malerier og løsøre som hadde tilhørt embetsmannsslekten [[Thaulow]] og de inngiftede slektene [[Chrystie]] og [[Vibe]] m.fl. Ved gavekontrakt av 28. mai 1914 ble samlingen gitt til et familiemuseum med Folkemuseets direktør og to medlemmer av familien som styre. Giverne var de tre ugifte døtrene av legen [[Heinrich Arnold Thaulow]], søstrene Aimée, Jeanette og Christiane Thaulow, født henholsvis 1837, 1839 og 1840.  


Samlingen trengte et hus, og Folkemuseet ønsket en prestegård i friluftsmuseet. Direktør [[Hans Aall]] fikk søstrene til å bekoste flytting av prestegården, og begge parter fikk sine ønsker oppfylt. Frøknene betalte 20 000 kroner for flytting og gjenreisning, og ytterligere 20 000 til vedlikehold av bygningen og forvaltning av samlingen. De sikret seg et familiemuseum, og museet fikk en omfattende samling av innbo og et hus som det ellers ikke ville hatt råd til å ta imot. Familien Thaulow hadde aldri hatt noen tilknytning til Leikanger prestegård, men de tilhørte en samfunnsklasse som ville ha følt seg hjemme i denne embetsgården, og deres møbler og malerier hadde vært i lignende interiører.
Samlingen trengte et hus, og Folkemuseet ønsket en prestegård i friluftsmuseet. Direktør [[Hans Aall]] fikk søstrene til å bekoste flytting av prestegården, og begge parter fikk sine ønsker oppfylt. Frøknene betalte 20 000 kroner for flytting og gjenreisning, og ytterligere 20 000 til vedlikehold av bygningen og forvaltning av samlingen. De sikret seg et familiemuseum, og museet fikk en omfattende samling av innbo og et hus som det ellers ikke ville hatt råd til å ta imot. Familien Thaulow hadde aldri hatt noen tilknytning til Leikanger prestegård, men de tilhørte en samfunnsklasse som ville ha følt seg hjemme i denne embetsgården, og deres møbler og malerier hadde vært i lignende interiører.
Linje 45: Linje 47:
==Norsk etnologisk gransking==
==Norsk etnologisk gransking==
{{:Norsk etnologisk gransking}}
{{:Norsk etnologisk gransking}}
[[Norsk etnologisk gransking|Se også egen artikkel om NEG.]]


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 53: Linje 56:
Fil: Norsk Folkemuseum ny festplass 2006.jpg| Norsk Folkemuseum i 2006, bygging av ny festplass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Norsk Folkemuseum ny festplass 2006.jpg| Norsk Folkemuseum i 2006, bygging av ny festplass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Johannesgata 12 i Oslo på Norsk Folkemuseum.JPG| Forstadshus fra Johannesgata 12 på Enerhaugen. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil: Johannesgata 12 i Oslo på Norsk Folkemuseum.JPG| Forstadshus fra Johannesgata 12 på Enerhaugen. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil:Chrystiegården - Norsk Folkemuseum 237.JPG|[[Chrystiegården]], oppført i 1761 i [[Brevik]] av [[Hans Chrystie (1720–1797)|Hans Chrystie]].{{byline|[[Chris Nyborg]]|2013}}
Fil: NF 76 Bualoft.JPG| Bualoft fra Voss. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil: NF 76 Bualoft.JPG| Bualoft fra Voss. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil: Loft fra Brottveit i Valle Norsk Folkemuseum 5.JPG| Trihøgd loft fra [[Valle kommune|Valle]] i [[Setesdal]]. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil: Loft fra Brottveit i Valle Norsk Folkemuseum 5.JPG| Trihøgd loft fra [[Valle kommune|Valle]] i [[Setesdal]]. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil:Stue fra Grøsli i Flesberg Norsk Folkemuseum 22.JPG| [[Grøslistua]] fra [[Flesberg kommune|Flesberg]]. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil:Stue fra Grøsli i Flesberg Norsk Folkemuseum 22.JPG| [[Grøslistua]] fra [[Flesberg kommune|Flesberg]]. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil:Såner kirke altertavle Norsk Folkemuseum.JPG| Altertavle fra [[Såner kirke]]. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil:Såner kirke altertavle Norsk Folkemuseum.JPG| Altertavle fra [[Såner kirke]]. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil:Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg|Oscar IIs portal.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Oscar IIs portal Norsk folkemuseum.jpg|[[Oscar IIs portal]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Dans i Setesdalstue - no-nb digifoto 20160714 00019 NB MIT FNR 17628.jpg|Folkedans i stua fra Setesdal. {{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Dans i Setesdalstue - no-nb digifoto 20160714 00019 NB MIT FNR 17628.jpg|Folkedans i stua fra Setesdal. {{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:104 Norsk Folkemuseum - Gulsvikstuen fra Flå i Hallingdal - no-nb digifoto 20151026 00022 bldsa PK11102.jpg|Gulsvikstuen fra Flå i Hallingdal.{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Gulsvik-stue. Hallingdal. Norsk Folkemuseum. - no-nb digifoto 20150624 00199 NB MIT FNR 27735.jpg|Interiør fra Gulsvikstuen. {{byline|[[Arnulf Husmo]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
</gallery>
</gallery>
== Litteratur ==
* Hegard, Tonte 1984: ''Romantikk og fortidsvern''. Universitetsforlaget, Oslo.
* Hegard, Tonte 1994: ''Hans Aall – mannen, visjonen og verket''. Norsk Folkemuseum, Oslo.
* Mork, Paal (red.) 2010: «Norsk Folkemuseum - Friluftsmuseet», ''By og Bygd'' 43, Norsk Folkemuseum, Oslo.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 70: Linje 81:
[[Kategori:Norsk Folkemuseum|  ]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum|  ]]
[[Kategori:Museer]]
[[Kategori:Museer]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Friluftsmuseer]]
[[Kategori:Friluftsmuseer]]
Linje 76: Linje 87:
{{F1}}
{{F1}}
{{artikkelkoord|59.9075|N|10.68673|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9075|N|10.68673|Ø}}
{{bm}}