Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Pirk.
m (lenkeretting) |
m (Pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg|thumb|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]] | [[Bilde:Flaen Brug 2007.jpg|thumb|Flaen Brug var den største og nå den eneste gjenværende av industribebyggelsen på Flaen. De to øverste etasjene på bygningen ble påbygd i krigsårene 1941-42.]] | ||
[[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg|thumb|Norsk Høvljernfabriks brevhode]] | [[Bilde:Norsk Høvljernfabrik brevhode.jpg|thumb|Norsk Høvljernfabriks brevhode]] | ||
'''[[Norsk Høvljernfabrik]]''' ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt [[Flaen Brug]] og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker | '''[[Norsk Høvljernfabrik]]''' ble i [[1924]] anlagt i [[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]] av Sigvart Andresen, født [[1875]], Aksel Nærstad og John Stub-Asker. Lokaler var leid av ingeniør [[Knut H. Ryen]], men bedriften fikk i 1934 kjøpt [[Flaen Brug]] og flyttet hele driften dit. Under vanskelige forhold klarte bedriften i [[1942]] å få reist en stor industribygning med to nye etasjer i betong på toppen av en bestående enetasjes teglsteinsbygning, og dertil flere mindre bygninger. Kort etter ble lokalene konfiskert av okkupasjonsmakten, som trengte dem til eget bruk. Det meste av maskiner og verktøy forsvant, og eierne led et stort tap. | ||
Bedriften leverte maskindeler til høvlerier og til treull-, cellulose- og papirfabrikker, og hadde 10 ansatte på det meste. Den ble nedlagt i [[1960-åra|1960-årene]]. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||