Odd Lindbäck-Larsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 34: Linje 34:
I august 1940 bestemte Administrasjonsrådet at det norske forsvaret skulle oppløses. Lindbäck-Larsen bad da om at [[6. Divisjon]] skulle unntas, og Gabrielsen og Lindbäck-Larsen tok opp med [[Administrasjonsrådet]] spørsmålet om gjenopprettelse av norske styrker i Finnmark. Rådet anså det som hensiktsløst å ta opp saken med myndighetene i [[Oslo]], men bad om at den ble tatt opp med lokale tyske myndigheter i Nord-Norge. Dette førte imidlertid ikke frem.
I august 1940 bestemte Administrasjonsrådet at det norske forsvaret skulle oppløses. Lindbäck-Larsen bad da om at [[6. Divisjon]] skulle unntas, og Gabrielsen og Lindbäck-Larsen tok opp med [[Administrasjonsrådet]] spørsmålet om gjenopprettelse av norske styrker i Finnmark. Rådet anså det som hensiktsløst å ta opp saken med myndighetene i [[Oslo]], men bad om at den ble tatt opp med lokale tyske myndigheter i Nord-Norge. Dette førte imidlertid ikke frem.


Det fremgår av Lindbäck-Larsens privatarkiv at han helt til [[1970]] var uvitende om at fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] i august 1940 på vegne av Administrasjonsrådet hadde tatt opp Gabrielsens og hans forslag om norske tropper i Finnmark med Terbovens nestkommanderende og fått bestemt avslag. Lindbäck-Larsen skrev: «Hadde jeg visst dette høsten 1940, ville jeg bestemt ha motsatt meg å gå til [[general Dietl]] med et forslag som Terboven alt hadde avslått. Men verre var at det var Terboven som hadde foranlediget at avtalen om norsk besettelse av Finnmark var blitt omstøtt. Vår aksjon måtte derved fra Terbovens synspunkt kunne sees som et forsøk på høyt nivå å spille Wehrmacht ut mot – i det minste Terboven.»  
Det fremgår av Lindbäck-Larsens privatarkiv at han helt til [[1970]] var uvitende om at fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] i august 1940 på vegne av [[Administrasjonsrådet]] hadde tatt opp Gabrielsens og hans forslag om norske tropper i Finnmark med [[Josef Terboven]]s nestkommanderende og fått bestemt avslag. Lindbäck-Larsen skrev: «Hadde jeg visst dette høsten 1940, ville jeg bestemt ha motsatt meg å gå til general [[Eduard Dietl]] med et forslag som Terboven alt hadde avslått. Men verre var at det var Terboven som hadde foranlediget at avtalen om norsk besettelse av Finnmark var blitt omstøtt. Vår aksjon måtte derved fra Terbovens synspunkt kunne sees som et forsøk på høyt nivå å spille Wehrmacht ut mot – i det minste Terboven.»  


1. november 1940 hadde Terboven en stormende samtale med Lindbäck-Larsen i [[Tromsø]], der han bl.a. hevdet at Lindbäck-Larsen spilte [[Wehrmacht]] ut mot sikkerhetspolitiet. Og tre uker senere ble Lindbäck-Larsen arrestert i Oslo. Han satt på [[Møllergaten 19]] til april [[1942]], deretter på [[Grini]] til september [[1943]] og så i Sachsenhausen frem til frigjøringen våren [[1945]].  
1. november 1940 hadde Terboven en stormende samtale med Lindbäck-Larsen i [[Tromsø]], der han bl.a. hevdet at Lindbäck-Larsen spilte [[Wehrmacht]] ut mot sikkerhetspolitiet. Og tre uker senere ble Lindbäck-Larsen arrestert i Oslo. Han satt på [[Møllergaten 19]] til april [[1942]], deretter på [[Grini]] til september [[1943]] og så i Sachsenhausen frem til frigjøringen våren [[1945]].


== Bråk om ettermælet ==
== Bråk om ettermælet ==
Skribenter
15 705

redigeringer