Skribenter
15 705
redigeringer
(Bilde innsatt) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Odd Lindbäck-Larsen.jpg|Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen<noinclude> hadde en sentral rolle under de norske styrkenes kamper på Narvikfronter i 1940. Da nordmennene kapitulerte, ble han arrestert av tyskerne og var [[Josef Terboven]]s personlige fange under hele krigen. Først i 1945 ble han satt fri og kunne reise hjem til Harstad</noinclude>.|[[Harstad Tidende]]s arkiv.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Odd Lindbäck-Larsen.jpg|Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen<noinclude> hadde en sentral rolle under de norske styrkenes kamper på Narvikfronter i 1940. Da nordmennene kapitulerte, ble han arrestert av tyskerne og var [[Josef Terboven]]s personlige fange under hele krigen. Først i 1945 ble han satt fri og kunne reise hjem til Harstad</noinclude>.|[[Harstad Tidende]]s arkiv.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Fangebilde Odd Lindbäck-Larsen.jpg| Major Lindbäck-Larsen som tysk krigsfange.|}} | {{thumb høyre|Fangebilde Odd Lindbäck-Larsen.jpg| Major Lindbäck-Larsen som tysk krigsfange.|}} | ||
{{thumb|Døpefont (3).JPG|Den første tiden etter 6. | {{thumb|Døpefont (3).JPG|Den første tiden etter [[6. Divisjon|6. divisjon]]s kapitulasjon [[1940]] bodde Odd Lindbäck-Larsen med sin familie i [[Harstad kommune|Harstad]]. Her var han og familien under stadig oppsyn av tyskerne, som flere ganger kom hjem til dem for å finne påskudd til arrestasjon. Datteren Kirsten Reinertsen forteller at de av den grunn hadde gjemt bort forskjellige verdisaker på et trygt sted på [[Grytøya (Harstad)|Grytøya]]. En av verdisakene familien var redd for å miste, var et sølvfat, 24 cm i diameter og 10 cm høyt. Løsningen ble litt spesiell. Da tyskerne hadde lagt beslag på det meste av gudshus i byen, gjorde det store huset til [[Oluf Galschiødt]] tjeneste for kirkelige handlinger som f.eks. barnedåp. Man lot i dern forbindelse sølvfatet til Lindbäck-Larsen vigsle til døpefont. Det hadde tyskerne respekt for, og fatet er fremdeles i familiens eie.|Kirsten Reinertsen.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Odd Lindbäck-Larsen]]''' (født [[21. april]] [[1897]] i [[Kristiania]], død [[18. august]] [[1975]]) var en generalmajor og krigshelt som sto i forgrunnen under det tyske felttoget mot [[Nord-Norge]] i 1940. Han var sønn av Ludvig Martinius Larsen ([[1871]]–[[1947]]) og Fanny Olivia Lindbäck ([[1874]]–[[1953]]), og gift med Dagny Kaspara Lund, datter av verksmester Konrad Julius Lund ([[1873]]–[[1952]]) og Klara Mathilde Eliasson ([[1871]]–[[1946]]). Linbäck-Larsen var også en habil skribent og skrev krigshistorie, en rekke militærfaglige skrifter og artikler, og han var mye benyttet som foredragsholder. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Odd Lindbäck-Larsen]]''' (født [[21. april]] [[1897]] i [[Kristiania]], død [[18. august]] [[1975]]) var en generalmajor og krigshelt som sto i forgrunnen under det tyske felttoget mot [[Nord-Norge]] i 1940. Han var sønn av Ludvig Martinius Larsen ([[1871]]–[[1947]]) og Fanny Olivia Lindbäck ([[1874]]–[[1953]]), og gift med Dagny Kaspara Lund, datter av verksmester Konrad Julius Lund ([[1873]]–[[1952]]) og Klara Mathilde Eliasson ([[1871]]–[[1946]]). Linbäck-Larsen var også en habil skribent og skrev krigshistorie, en rekke militærfaglige skrifter og artikler, og han var mye benyttet som foredragsholder. </onlyinclude> | ||
Linje 77: | Linje 77: | ||
*Aschehoug: Illustrert norsk konversasjonsleksikon. | *Aschehoug: Illustrert norsk konversasjonsleksikon. | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Odd Lindbäck-Larsen – En politisk kriger». Kommentarartikkel i Harstad Tidende 15. mai 2008. | *[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Odd Lindbäck-Larsen – En politisk kriger». Kommentarartikkel i Harstad Tidende 15. mai 2008. | ||
*Samtale med Kirsten Reinertsen 2014. | |||
== Se også == | == Se også == | ||
[[Felttoget i Norge 1940]] | [[Felttoget i Norge 1940]] |