Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Bråk om ettermælet
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Det er rimelig å anta at Braun voktet over 6. Divisjons stabssjef så lenge det var forsvarlig. Hvorfor skulle ellers Terbovens personlige fange ha blitt sittende så lenge med de bekvemmelige rettighetene han hadde i D-gangen? | Det er rimelig å anta at Braun voktet over 6. Divisjons stabssjef så lenge det var forsvarlig. Hvorfor skulle ellers Terbovens personlige fange ha blitt sittende så lenge med de bekvemmelige rettighetene han hadde i D-gangen? | ||
Lindbäck-Larsen ble sendt til Grini, før han sammen med sosialdemokrater, kommunister og andre farlige politiske fanger havnet i [[Sachsenhausen]]. Også Lindbäck-Larsen var en av dem som ble reddet av [[Folke Bernadotte]] sine | Lindbäck-Larsen ble sendt til Grini, før han sammen med sosialdemokrater, kommunister og andre farlige politiske fanger havnet i [[Sachsenhausen]]. Også Lindbäck-Larsen var en av dem som ble reddet av [[Folke Bernadotte]] sine hvite busser. | ||
Lindbäck-Larsen kom hjem til Harstad sist i april 1945, og 5. juni samme år skrev han, på oppfordring i [[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]], ikke om egne fortredeligheter, men om «Vår savnede general». Et minneskrift om general Fleischer med små virkningsfulle anekdoter om en «myk mann», men og en mann som elsket frykten. – En frykt han altså ikke klarte å bære. Lindbäck-Larsen ba Harstads befolkning om å minnes ham med ære. | Lindbäck-Larsen kom hjem til Harstad sist i april 1945, og 5. juni samme år skrev han, på oppfordring i [[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]], ikke om egne fortredeligheter, men om «Vår savnede general». Et minneskrift om general Fleischer med små virkningsfulle anekdoter om en «myk mann», men og en mann som elsket frykten. – En frykt han altså ikke klarte å bære. Lindbäck-Larsen ba Harstads befolkning om å minnes ham med ære. | ||
== Ordener == | == Ordener == | ||