Oddvar Aas (1910–1989): Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
 
(36 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Oddvar Aas (1910-1989)|Oddvar Aas]]''' var en journalist og pressemann som var født i Oslo, men vokste opp og bosatte seg i [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Han var journalist i [[Fremtiden (avis)|Fremtiden og [[Arbeiderbladet]] før han ble ansatt i Utenriksdepartementets pressetjeneste. Han var også politiske aktiv i [[Arbeiderpartiet]].
<onlyinclude>{{thumb|OddvarAas.jpeg|Oddvar Aas fotografert i Stockholm i 1946.|Dagens Nyheter}}'''[[Oddvar Aas (1910–1989)|Oddvar Aas]]''' (født 12. desember 1910 i [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]], død 26. juni 1989 i [[Oslo]]) var journalist, pressemann og diplomat. Han var journalist i ''[[Fremtiden (avis)|Fremtiden]]'' og ''[[Arbeiderbladet]]'' før han ble ansatt i [[Utenriksdepartementet]], der han arbeidet til han gikk av med pensjon i 1978. </onlyinclude>


Oddvar Aas var sønn av lærer Hans Aas og Oleane Klara Evensen. Han vokste opp på plassen [[Kantum (Haug, Øvre Eiker)|Kantum]] ved Hokksund. Hans søster var billedkunstneren [[Hjørdis Aas Adler (1906-2001)|Hjørdis Aas Adler]].
== Bakgrunn ==


Oddvar Aas var utdannet sosialøkonom. Fra 1933 var han journalist i avisa Fremtiden i Drammen, og deretter 1938-40 i Arbeiderbladet i Oslo. På 1930-tallet skrev han dessuten revytekster til noen av de første [[Eiker-revyen|Eiker-revyene]] sammen med svogeren [[Rolf Adler (1900-1974)|Rolf Adler]].
<onlyinclude>Oddvar Aas var sønn av lærer [[Hans Christian Aas]] (1867-1929) og lærerinne [[Oleanne Laeskogen |Oleanna Klara Evensdatter Laeskogen]] (1864-1940). De var i slekt og kom fra [[Toten]]. Aas vokste opp på småbruket [[Kantum (Øvre Eiker)|Kantum]] ved Hokksund. Hans søster var billedkunstneren [[Hjørdis Aas Adler (1906-2001)|Hjørdis Aas Adler]]. Aas var gift med Hjørdis, født Bergstrøm (1910-1985).


Under krigen ble Aas assisterende presseattaché og presseattaché ved legasjonen i Stockholm fra 1943 til 1946. I 1947 ble han utnevnt til redaksjonssekretær i Utenriksdepartementet og sjef for Utenriksdepartementets pressetjeneste fra 1953. I årene 1956 til 1964 var han presseråd i Stockholm og Helsingfors og fra 1964 generalkonsul i Los Angeles.  
I ungdomsårene skrev Aas revytekster til noen av de første [[Eiker-revyen]]e sammen med svogeren [[Rolf Adler (1900-1974)|Rolf Adler]] og den senere teatermannen [[Alfred Solaas]], som i sin ungdom bodde hos familien Aas på Kantum. I disse revyene opptrådte både Aas og Solaas.</onlyinclude>


Aas var medlem i Drammens skolestyre og Drammen latinskoles forstanderskap, samt parkstyret og bibliotekstyret 1937-38. 1946-47 var han formann i Arbeiderpartiets presseforbund og viseformann i Norsk Journalistlag. Han var formann i Sosialdemokratisk forening fra 1976 til 1978 og medlem av Oslo Arbeiderpartis representantskap fra 1976 til 1979. I 1980 utga han boken «Norske penneknekter i eksil» - en beretning om Stockholm-legasjonens pressekontor under krigen.
== Journalist ==


Hans personlige arkiv, som består av brev, artikler og notater samlet som forarbeider til boken om norske pressefolk i Sverige under siste verdenskrig, oppbevares av Riksarkivet.
Oddvar Aas studerte en kort tid sosialøkonomi. Fra 1933 var han journalist i avisa ''Fremtiden'' i [[Drammen]], og deretter 1938-40 i [[Arbeiderbladet]] i [[Oslo]]. Han var blant annet krigskorrespondent i februar-mars 1940 under [[Vinterkrigen|Den finske vinterkrigen]].
 
Under [[andre verdenskrig]] måtte Aas flykte til Sverige i 1941. Der ble han først assisterende presseattaché og deretter fungerende presseattaché ved [[Stockholmslegasjonen|legasjonen i Stockholm]]. Hans arbeid der ble avsluttet i februar 1946.
 
== UD ==
{{thumb|OddvarAas2.jpg|Oddvar Aas (lengst til høyre) sammen med Per Monsen og Willy Brandt, som var norske presseattacheer i Berlin før Aas fikk denne stillingen i 1949. Bildet er tatt under en mottakelse på Rathaus Schöneberg, Berlin i 1965.|Ukjent fotograf}}
I 1947 ble Aas utnevnt til redaksjonssekretær i Utenriksdepartementet. I 1949 ble han presseattaché ved Den norske militærmisjonen i Berlin og fra 1951 dessuten presseråd i Bonn. I 1953 ble han utnevnt til sjef for Utenriksdepartementets pressetjeneste. I årene 1956 til 1964 var han presseråd i [[Stockholm]] og akkreditert til Finland. Fra 1964 til 1969 var Aas stedfortredende sjef for Den norske militærmisjonen i Vest-Berlin, og i 1969 ble han utnevnt til generalkonsul i Los Angeles. Der var han til 1971. Deretter fulgte noen år med spesialoppdrag for Utenriksdepartementet, med bl.a. et vikariat i Stockholm i 1975.
 
== Tillitsverv ==
 
Aas var medlem av [[Øvre Eiker herredstyre]] 1934-37, medlem i Drammens skolestyre og [[Drammen latinskole]]s forstanderskap, samt parkstyret og bibliotekstyret 1937-38. 1946-47 var han formann i [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiets]] presseforbund og 1946-57 viseformann i [[Norsk Journalistlag]]. Han var formann i Sosialdemokratisk forening fra 1976 til 1978 og medlem av [[Oslo Arbeiderparti]]s representantskap fra 1976 til 1979. I 1980 utga han boken ''Norske penneknekter i eksil'' - en beretning om Stockholm-legasjonens pressekontor under krigen. Aas var i alle år medlem av [[Eiker Historielag]].
 
== Ettermæle ==
{{thumb|Oddvar Aas gravminne Ullern.JPG|Oddvar Aas er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo sammen med sin kone.|Stig Rune Pedersen (2021)}}
Oddvar Aas ble hedret med følgende ordener:
*Den etiopiske stjerneordenen (Keiser Haile Selassies orden).
*[[Vasaordenen]] (Kungliga Vasaorden).
*[[Hvite rose orden|Finlands hvite rose orden]] (Finlands vita Ros).
*Forbundsrepublikken Tysklands fortjenesteorden, (Verdienstorden der Bundesrepublik Deutschland).
 
Aas' personlige arkiv, som består av brev, artikler, notater og samlet materiale til boken om norske pressefolk i Sverige under siste verdenskrig, oppbevares i [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek|Arbeiderbevegelsens arkiv]]. Annet arkivmateriale finnes i [[Riksarkivet]] og i Utenriksdepartementets arkiver.
 
Oddvar Aas er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo sammen med sin kone Hjørdis.


==Kilder==
==Kilder==
*[arkivportalen.no Arkivportalen - arkivskaper: Oddvar Aas]
*[http://arkivportalen.no/side/forside Arkivportalen - arkivskaper: Oddvar Aas.]
*[[Eiker Arkiv: Materiale etter Eiker-revyene]]
*[[Eiker Arkiv]]: Materiale etter Eiker-revyene.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0595.html Prosjekt Runeberg: Hvem er hvem?]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0595.html ''Hvem er hvem?'' 1948.]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0620.html ''Hvem er Hvem'' 1973.]
*Opplysninger fra dattera Turi Hæg (født Aas) og svigersønnen Tore Hæg.
* {{hbr1-1|pc00000003412820|Oddvar Aas}}.
 
== Videre lesing ==
 
*Hæg, Tore: ''Oddvar Aas - Journalist og diplomat, 1910-1989'', utgitt på eget forlag (2018).
 
{{Eiker Leksikon}}
 
{{DEFAULTSORT:Ås, Oddvar}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Diplomater]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Vasaorden]]
[[Kategori:Hvite rose orden]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1910]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
{{F2}}
{{bm}}
Administratorer, Skribenter
26 157

redigeringer