Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Utdrag, F-merking
Ingen redigeringsforklaring |
(Utdrag, F-merking) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong | {{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903.|Anton Blomberg|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}} | ||
{{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen.|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen.|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | {{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | ||
{{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].|Ukjent|1942}} | <onlyinclude>{{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].|Ukjent|1942}} | ||
'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side hvor banen heter ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | '''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side hvor banen heter ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | ||
Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. | Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. </onlyinclude> | ||
== Banedata == | == Banedata == | ||
Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 moh. Den er [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner. | <onlyinclude>Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 moh. Den er [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.<onlyinclude> | ||
Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t. | Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t. | ||
| Linje 152: | Linje 152: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | [[Kategori:Etableringer i 1902]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F2}} | ||