29 014
redigeringer
småplukk
(småplukk) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903.|Anton Blomberg|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}} | {{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong Oscar II foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903.|Anton Blomberg|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}} | ||
{{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen.|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen.|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg| | {{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg|Utskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].|Ukjent|1942}} | <onlyinclude>{{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].|Ukjent|1942}} | ||
'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | '''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Banedata == | == Banedata == | ||
<onlyinclude>Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 | <onlyinclude>Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.</onlyinclude> | ||
Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t. | Høyeste tillatte hastighet på togene er 70 km/t. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
=== Nytt initiativ === | === Nytt initiativ === | ||
{{thumb|Norddalsbrua Ofotbanen.jpg|[[Norddalsbrua]] ble anlagt av militære grunner, slik at banen kunne bli | {{thumb|Norddalsbrua Ofotbanen.jpg|[[Norddalsbrua]] ble anlagt av militære grunner, slik at banen kunne bli brutt i en krigssituasjon. Dette ble forsøkt under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet i 1940]], men fikk bare mindre skader (det hvite feltet til høyre) og var operativ etter ti dager. Brua var utover på 1970-tallet sterkt nedslitt og gikk ut av bruk i 1988 og traseen lagt om, mer i henhold til de opprinnelige planene.|Eckhard Pecher|2005}} | ||
{{thumb|Katterat oversikt.jpg|Oversikt over bygningsmiljøet på [[Katterat stasjon]] med [[Rombaksbotn]] i bakgrunnen.|Åsmund Wie|2009}} | {{thumb|Katterat oversikt.jpg|Oversikt over bygningsmiljøet på [[Katterat stasjon]] med [[Rombaksbotn]] i bakgrunnen.|Åsmund Wie|2009}} | ||
Det halvferdige jernbaneanlegget ble stående i ni år uten vedlikehold. Etter nye betydelige malmfunn ved Kirunavarre og Luossavarre bestemte Stortinget at banen skulle bygges, forutsatt at svenskene gjorde seg ferdig samtidig. Sommeren 1896 dannet et selskap bestående av fem svensker, samt [[Ole Wilhelm Lund]] og hans fetter. Selskapet hadde som hensikt å søke konsesjon for bygging og drift av jernbane fra Gällivare til Victoriahavn, som utskipningshavnen i Narvik opprinnelig ble kalt. Etter at den svenske statsministeren stilte kabinettspørsmål i saken, ble det gitt bevilgning fra Riksdagen for videre bygging. Det norske stortinget vedtok den 15. juni 1889 at banen skulle bygges med støtte av gruveselskapet [[LKAB]] (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag). Lund ble i denne forbindelse utnevnt til selskapets representant overfor den norske stat. | Det halvferdige jernbaneanlegget ble stående i ni år uten vedlikehold. Etter nye betydelige malmfunn ved Kirunavarre og Luossavarre bestemte Stortinget at banen skulle bygges, forutsatt at svenskene gjorde seg ferdig samtidig. Sommeren 1896 dannet et selskap bestående av fem svensker, samt [[Ole Wilhelm Lund]] og hans fetter. Selskapet hadde som hensikt å søke konsesjon for bygging og drift av jernbane fra Gällivare til Victoriahavn, som utskipningshavnen i Narvik opprinnelig ble kalt. Etter at den svenske statsministeren stilte kabinettspørsmål i saken, ble det gitt bevilgning fra Riksdagen for videre bygging. Det norske stortinget vedtok den 15. juni 1889 at banen skulle bygges med støtte av gruveselskapet [[LKAB]] (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag). Lund ble i denne forbindelse utnevnt til selskapets representant overfor den norske stat. | ||