Oksebotn vokterbolig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] lå ved km. 294.40 ca. 8 km øst for [[Finse stasjon]]. Det ble bygget to hus, som derfor ble kalt Oksebotn vokterbolig 1 og Oksebotn vokterbolig 2. Grunnen til dette var nok at det var nesten hver vinter alltid kom svært store snømengder akkurat der. I Oksebotn var det banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers og gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og hadde også to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.
'''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] lå ved km. 294.40 ca. 8 km øst for [[Finse stasjon]]. Det ble bygget to hus, som derfor ble kalt Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det var nesten hver vinter kom svært store snømengder akkurat der. I Oksebotn var det stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.
 
09. mars 1983 var det f. eks.  enorme snømengder ved Oksebotn, og Ht. 606 kjørte seg helt fast.  


==Litteratur==  
==Litteratur==  

Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 13:52

Oksebotn vokterboligBergensbanen lå ved km. 294.40 ca. 8 km øst for Finse stasjon. Det ble bygget to hus, som derfor ble kalt Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det var nesten hver vinter kom svært store snømengder akkurat der. I Oksebotn var det stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.

09. mars 1983 var det f. eks. enorme snømengder ved Oksebotn, og Ht. 606 kjørte seg helt fast.

Litteratur

  • Honoria Bjerknes Hamre: De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988 utg. 2006.
  • På Sporet Nr. 85, 1996.