276 462
redigeringer
(fjerner litt luft) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(33 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Høgåsen 1928.jpg|<small>Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er [[Hans Baukhol]] og [[O.Broløkken]]</small>|[[Pål Kluften]].}}'''[[Ola Martinus Høgåsen]]''' (fødd 2. august [[1900]] i [[Grue kommune|Grue]], død [[1964]] i [[Vågå]]) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i [[Gudbrandsdalen]], men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette [[ | <onlyinclude> | ||
Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i [[Gudbrandsdalen]], men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette [[«Internasjonalen»]] til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen ([[Nord-Fron]] og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for [[Arbeidarpartiet]]. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]]. </onlyinclude> | |||
== Familie, oppvekst og utdanning == | == Familie, oppvekst og utdanning == | ||
Ola Martinus Høgåsen var fødd som eldstemann i ein syskenflokk på 10 på småbruket Høgåsen i [[Tjura]] krins i Grue kommune. Foreldra var Anton Høgåsen (fødd 1876) og Lina Høgåsen fødd Jensrud. Dei dreiv småbruket saman, og Anton hadde arbeid i skogen attåt. Bruket Høgåsen var opphavleg husmannsplass, men Anton hadde kjøpt den til sjølveige i 1895. Både på fars- og morssida hadde Ola Martinus svenske og finske innvandrarar i slekta. Han forfinska stundom namnet sitt til Mattio Reisanen. | |||
Ola Martinus voks opp i ein politisk engasjert og kulturelt interessert familie. Det var mykje forteljing og song i heimen. Både faren Anton og farfaren Martinus var radikale venstremenn. | |||
{{Thumb|Høgåsen v skrivebordet.jpg|<small>Høgåsen ved skrivebordet i familiens heim Grindstugu i Vågå, tidleg på 1960-talet</small>|[[Ole Arnfinn Torgersrud]].}} | |||
Etter [[Folkeskole|folkeskule]] og [[framhaldsskule]] arbeidde Høgåsen tre vintrar i skogen, før han gjekk toårig lærarskule i Oslo. Han tok lærareksamen i 1921. Han hadde før det byrja på underoffiserskule, men slutta der etter kort tid. Vinteren 1926-1927 tok han vidareutdanning ved [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. | |||
Etter folkeskule og | |||
Høgåsen var gift med Helga Oppheim, dotter av gardbrukarparet Sjugurd og Mari Oppheim. Ola Martinus og Helga Høgåsen fekk tre søner og ei dotter. | Høgåsen var gift med Helga Oppheim, dotter av gardbrukarparet Sjugurd og Mari Oppheim. Ola Martinus og Helga Høgåsen fekk tre søner og ei dotter. | ||
== Yrkeslivet == | == Yrkeslivet == | ||
Fyrste hausten etter lærareksamen byrja Høgåsen som lærar og klokkar i [[Skåbu]] i Nord-Fron. Der var han til 1931, da han tok lærarpost i ein annan krins i kommunen, Kjørum i [[Kvam (Nord-Fron)|Kvam]]. | |||
Fyrste hausten etter lærareksamen byrja Høgåsen som lærar og klokkar i [[Skåbu]] i Nord-Fron. Der var han til 1931, da han tok lærarpost i ein annan krins i kommunen, Kjørum i [[Kvam]]. | |||
I desember 1938 flytta familien til Vågå, der Høgåsen var lærar og klokkar og sidan skulestyrar ved Vågåmo skule. Frå 1951 var han skuleinspektør i kommunen til helsa svikta og han gjekk av med uførepensjon i 1960. | I desember 1938 flytta familien til Vågå, der Høgåsen var lærar og klokkar og sidan skulestyrar ved Vågåmo skule. Frå 1951 var han skuleinspektør i kommunen til helsa svikta og han gjekk av med uførepensjon i 1960. | ||
Familien budde i klokkargarden [[Grindstugu]]. | Familien budde i klokkargarden [[Grindstugu]]. Dei vart utkasta derifrå av NS-styret under krigen, men Høgåsen fekk etter krigen kjøpt den vesle garden. | ||
== Politikk og samfunnsengasjement elles == | == Politikk og samfunnsengasjement elles == | ||
Høgåsen var sterkt engasjert i mange saker, og var ikkje redd for å ta på seg arbeidsoppgåver og ansvar på dei felta han brann for. Følgjande oversyn over engasjement og tillitsverv viser både breidda i interesser og omfanget av den frivillige innsatsen han la ned: | Høgåsen var sterkt engasjert i mange saker, og var ikkje redd for å ta på seg arbeidsoppgåver og ansvar på dei felta han brann for. Følgjande oversyn over engasjement og tillitsverv viser både breidda i interesser og omfanget av den frivillige innsatsen han la ned: | ||
=== Partiarbeid og kommunale verv === | === Partiarbeid og kommunale verv === | ||
Høgåsen var aktiv i Arbeidarpartiet heile sitt vaksne liv, men det hende at han kom i opposisjon til sentralleiinga. Det galdt særleg uttalt i 1962, der Høgåsen var ein ivrig motstandar av Fellesmarknaden. Han engasjerte seg også i kampanjen mot atomvåpen på norsk jord. | Høgåsen var aktiv i Arbeidarpartiet heile sitt vaksne liv, men det hende at han kom i opposisjon til sentralleiinga. Det galdt særleg uttalt i 1962, der Høgåsen var ein ivrig motstandar av Fellesmarknaden. Han engasjerte seg også i kampanjen mot atomvåpen på norsk jord. | ||
Som politikar hadde han iallfall desse verva (lista er neppe uttømande): | Som politikar hadde han iallfall desse verva (lista er neppe uttømande): | ||
*Medlem av det fyrste styret i Gudbrandsdalen arbeidarparti frå 1923 etter partisplittinga Arbeidarpartiet/Kommunistpartiet. | |||
*Medlem av Nord-Fron heradsstyre 1925-1938, seks av åra som varaordførar. | *Medlem av Nord-Fron heradsstyre 1925-1938, seks av åra som varaordførar. | ||
*Formann i Fron fjellstyre. | *Formann i Fron fjellstyre. | ||
Linje 40: | Linje 39: | ||
=== Gymnassaka === | === Gymnassaka === | ||
{{Thumb|Høgåsen maleri Ofossen.jpg|<small>Høgåsen var ein habil amatørmålar. Her eit motiv frå Skjåk, Ofossen mølle. Det er måla i 1944.</small>|Kristian Hosar.}} | |||
Frå 1920-åra, kanskje før, hadde det vore arbeidd for skipe eit landsgymnas i [[Hamar bispedøme]]. Som formann i [[Gudbrandsdal gymnaslag]] fekk Høgåsen i slutten av 1930-åra i gang eit samarbeid mellom 13 kommunar om dette. I 1946 kunne [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]] ta til med verksemda på [[Vinstra]] i Nord-Fron. Høgåsen var i mange år medlem i forstandarskapet for gymnaset. | Frå 1920-åra, kanskje før, hadde det vore arbeidd for skipe eit [[landsgymnas]] i [[Hamar bispedøme]]. Som formann i [[Gudbrandsdal gymnaslag]] fekk Høgåsen i slutten av 1930-åra i gang eit samarbeid mellom 13 kommunar om dette. I 1946 kunne [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]] ta til med verksemda på [[Vinstra (tettstad)|Vinstra]] i Nord-Fron. Høgåsen var i mange år medlem i forstandarskapet for gymnaset. | ||
=== Lærarlaget === | === Lærarlaget === | ||
Høgåsen var aktiv i [[Norsk lærarlag]], mellom anna som formann i Vågå lærarlag og i Oppland lærarlag. Det gjorde sitt til å styrke hans innsats for læraraksjonen mot nazifiseringa under okkupasjonen. | Høgåsen var aktiv i [[Norsk lærarlag]], mellom anna som formann i Vågå lærarlag og i Oppland lærarlag. Det gjorde sitt til å styrke hans innsats for læraraksjonen mot nazifiseringa under okkupasjonen. | ||
=== Småbrukarrørsla === | === Småbrukarrørsla === | ||
Særleg i den tida han var i Skåbu og Kvam var Høgåsen aktiv i småbrukarrørsla. Han var formann i grendelaget Sjoa småbrukarlag og i heradssamskipnaden Nord-Fron småbrukarlag. Han var dessutan sekretær i bureisingslaget i Nord-Fron. | |||
Særleg i den tida han var i Skåbu og Kvam var Høgåsen aktiv i småbrukarrørsla. Han var formann i grendelaget Sjoa småbrukarlag og i heradssamskipnaden Nord-Fron småbrukarlag Han var dessutan sekretær i bureisingslaget i Nord-Fron. | |||
=== Fråhald === | === Fråhald === | ||
Høgåsens fråhaldsengasjement var forankra i arbeidarrørsla, men han var også verksam i IOGT. Han var formann i Kvam arbeidarfråhaldslag og medlem i landsstyret for Arbeidernes avholdslandslag. | Høgåsens fråhaldsengasjement var forankra i arbeidarrørsla, men han var også verksam i IOGT. Han var formann i Kvam arbeidarfråhaldslag og medlem i landsstyret for Arbeidernes avholdslandslag. | ||
== Målreising, lokalhistorie og anna kulturengasjement == | == Målreising, lokalhistorie og anna kulturengasjement == | ||
{{Thumb|Høgåsen og Ørjasæter.jpg|<small>Høgåsen og Tore Ørjasæter på ferja i Geirangerfjorden etter ein stemnetur på Vestlandet, tidleg på 1960-talet.</small>|[[Ole Arnfinn Torgersrud]].}} | |||
{{Thumb|Høgåsen og Holt.jpg|<small>Høgåsen og [[Åsta Holth]] på Hovden-stemna i Ørsta i 1960.</small>|[[Ole Arnfinn Torgersrud]].}} | |||
Målmann fortel Høgåsen sjølv at han hadde vore frå gutedagane. I 1938 vart han nestformann i [[Austmannalaget]]. Det var eit nytt styre med [[Håvard Skirbekk]] som formann. Det gjekk inn for austlandske eller samnorske former i den rettskrivingsdebatten som pågjekk nett da. Det nye styret vart valt i opposisjon til det førre som kjempa for den høgnorske linja ([[Ivar Aasen]]s i-mål-former). | |||
Høgåsen var formann i [[Gudbrandsdal lærarmållag]], styremedlem i [[Noregs lærarmållag]] og styremedlem og i tre år nestleiar i [[Noregs mållag]]. Han ivra sterkt for nynorsk i skulemål i Gudbrandsdalen. Lærarmållaget samla tilfang til og Høgåsen redigerte eit agitasjonsskrift som kom ut i 1937. Dette var del av ein ny framstøyt for målsaka, mellom anna med bakgrunn i rettskrivingsreforma av 1938. Framstøyten lykkast overmåte godt. I 1937 hadde 38 av ca. 100 skulekrinsar i Gudbrandsdalen gått over til nynorsk. Innan 1940 hadde alle skulekrinsane nord for Fåberg valt nynorsk som hovudmål. (Sjå [[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen]].) | |||
Han la mykje vekt på at målsaka også var ei klassesak for arbeidarrørsla. Til dømes tittelen på ei brosjyre han gav i 1956 er ein peikepinn om det: ''Skulemålet i Hålogaland: ord til arbeidsfolk og til andre''. I 1961 vart eit anna skrift av han utgjeve av [[Gudbrandsdal Arbeidarmållag]]. | |||
Si interesse for svensk og finsk innvandring, særleg til barndomstraktene hans, fekk han høve til å studere i 1938. Da fekk han statsstipend til ei studiereise i Sverige og Finland. | Si interesse for svensk og finsk innvandring, særleg til barndomstraktene hans, fekk han høve til å studere i 1938. Da fekk han statsstipend til ei studiereise i Sverige og Finland. | ||
Høgåsen var formann i [[Dølaringen]] 1945-1964 og var i den same tjueårsbolken redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]]. I dette arbeidet fekk Høgåsen kombinert si interesse både for målreisingstanken, folkeopplysning, lokalhistorie og kulturhistorie. Dei same interessene motiverte også hans innsats som medarbeidar i [[Norsk | Høgåsen var formann i [[Dølaringen]] 1945-1964 og var i den same tjueårsbolken redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]]. I dette arbeidet fekk Høgåsen kombinert si interesse både for målreisingstanken, folkeopplysning, lokalhistorie og kulturhistorie. Dei same interessene motiverte også hans innsats som medarbeidar i [[Norsk Allkunnebok]], [[Norsk ordbok]] og i [[Norske Gardsbruk]]. | ||
Han var også interessert i folkemusikk, og gjorde ein god del innsamlingsarbeid med bandopptakar i 1950-åra. Han var med som organisator da [[Vågå spelemannslag]] kom i gang i 1952. | Han var også interessert i folkemusikk, og gjorde ein god del innsamlingsarbeid med bandopptakar i 1950-åra. Han var med som organisator da [[Vågå spelemannslag]] kom i gang i 1952. | ||
Linje 70: | Linje 69: | ||
== Motstandsmannen 1940-1945 == | == Motstandsmannen 1940-1945 == | ||
{{Thumb|Radiolytting Skjaak 3.jpg|<small>Fotografert ved det illegale radioapparatet i maidagane 1945. Høgåsen ståande nr. 2 frå venstre. Sitjande til høgre fremst er [[Kristen Aanstad]], som var husvert for familien Høgåsen under eksilet i Skjåk. Høgåsen og Aanstad var hovudmenn i spreiinga av illegale aviser i Skjåk under krigen.</small>|[[Kristian Stakston]].}} | |||
Under krigshandlingane i april 1940 organiserte Høgåsen eit frivilllig heimevern i [[Ottadalen|Ottadalsbygdene]]. Den 15. april fekk han ein «militær telefon» med oppmoding til dette. Bakgrunnen var landinga av tyske fallskjermsoldatar på [[Dombås]] nett da kongen og delar av regjeringa var i området, i fleire dagar nettopp i Vågå. Høgåsen sette seg straks i samband med lensmenn, skyttarlagsformenn og lærarar i [[Skjåk]], [[Lom]] og [[Sel]], og sette seg sjølv i spissen for tiltaka i Vågå. Det vart organisert vakthald ved bruer og etablert meldingsteneste. Mange titals frivillige menn stilte opp og vart væpna. NS-folk vart i følgje Høgåsens rapport «skygga dag og natt», og somme av dei vart arresterte. | Under krigshandlingane i april 1940 organiserte Høgåsen eit frivilllig heimevern i [[Ottadalen|Ottadalsbygdene]]. Den 15. april fekk han ein «militær telefon» med oppmoding til dette. Bakgrunnen var landinga av tyske fallskjermsoldatar på [[Dombås]] nett da kongen og delar av regjeringa var i området, i fleire dagar nettopp i Vågå. Høgåsen sette seg straks i samband med lensmenn, skyttarlagsformenn og lærarar i [[Skjåk]], [[Lom]] og [[Sel]], og sette seg sjølv i spissen for tiltaka i Vågå. Det vart organisert vakthald ved bruer og etablert meldingsteneste. Mange titals frivillige menn stilte opp og vart væpna. NS-folk vart i følgje Høgåsens rapport «skygga dag og natt», og somme av dei vart arresterte. | ||
Linje 80: | Linje 79: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
*Høgåsen. M.: (1929). Kolbein Sterke og andre kvæde : dikt for bonde- og arbeidarungdomen (p. 48). Det norske Arbeiderpartis forl. | |||
*Høgåsen, M.: ''Vaarbekk vaknar''. Utg. Norske forfatteres forl.. Kristiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011052004005}}. | |||
*Høgåsen, M.: ''Mat for mons''. Utg. Noregs boklag. Oslo. 1939. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016033108117}}. | |||
*Høgåsen, M.: ''Mannen i månen''. Utg. Noregs boklag. Oslo. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007012301016}}. | |||
*Høgåsen, M.: ''Breste bogeskyttar og andre eventyr''. Utg. Fonna. Oslo. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030505014}}. | |||
*Høgåsen, M.: ''Syng med oss''. Utg. Fonna. Oslo. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017112348583}}. | |||
*Høgåsen, M.: ''Pelle ping-pang''. Utg. Jotun. Vågåmo. 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407585}}. | |||
*Høgåsen, M.: ''Skrinet med det rare i''. Utg. Norsk Barneblads forlag. Oslo. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070308007}}. | |||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Høgåsen, Ola Martinus: «Melding frå lærar M. Høgåsen, tillitsmann for lærar- og heimefront i Ottadalen», fire siders maskinskriven rapport til Heimefronten, udatert, men skrive rett etter krigen. ([[Norges hjemmefrontmuseum]].) | *Høgåsen, Ola Martinus: «Melding frå lærar M. Høgåsen, tillitsmann for lærar- og heimefront i Ottadalen», fire siders maskinskriven rapport til Heimefronten, udatert, men skrive rett etter krigen. ([[Norges hjemmefrontmuseum]].) | ||
*Kleiven, Turid: «Martinus Høgåsen» i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'', 2012. | |||
*Moen, Lars: ''Gudbrandsdal Arbeidarparti 40 år'', 1963. | |||
*[[Norsk allkunnebok]] | *[[Norsk allkunnebok]] | ||
*[[Håvard Skirbekk|Skirbekk, Håvard]]: «Ola Martinus Høgåsen» i ''[[Årbok for Glåmdalen]]'', 1964. | *[[Håvard Skirbekk|Skirbekk, Håvard]]: «Ola Martinus Høgåsen» i ''[[Årbok for Glåmdalen]]'', 1964. | ||
*Teigum, Ivar: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 3: Vågå på 1900-talet''. Sel kommune og Vågå kommune | *[[Teigum, Ivar]]: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 3: Vågå på 1900-talet''. Sel kommune og Vågå kommune | ||
*[[Ole Arnfinn Torgersrud|Torgersrud, Ole Arnfinn]]: «Ola Martinus Høgåsen» i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'', 1965. | *[[Ole Arnfinn Torgersrud|Torgersrud, Ole Arnfinn]]: «Ola Martinus Høgåsen» i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'', 1965. | ||
*{{hbr1-1|pf01036407000698|Ole Martinius Antonsen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Høgåsen, Ola Martinus}} | {{DEFAULTSORT:Høgåsen, Ola Martinus}} | ||
[[Kategori: | {{F2}} | ||
[[Kategori: | {{nn}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Grue kommune]] | ||
[[Kategori:Nord-Fron kommune]] | |||
[[Kategori:Ordførere | [[Kategori:Vågå kommune]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Lokalhistorikere | [[Kategori:Lokalhistorikere]] | ||
[[Kategori:Målfolk]] | [[Kategori:Målfolk]] | ||
[[Kategori:Austmannalaget]] | [[Kategori:Austmannalaget]] | ||
[[ | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | |||
[[Kategori:Fanger]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1900]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1964]] | |||
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]] |