Ola Rønningen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Rønningen Ola.png|Ola Rønningen i ''Norske skolefolk'' (1952).}}
'''[[Ola Rønningen]]''' (fødd 11. april 1899 i [[Ringebu kommune|Ringebu]], død 1997) var ein lærar, lokalhistorikar og folkemusikar som budde og virka i Ringebu i [[Gudbrandsdalen]].
'''[[Ola Rønningen]]''' (fødd 11. april 1899 i [[Ringebu kommune|Ringebu]], død [[14. august]] [[1997]]) var ein lærar, lokalhistorikar og folkemusikar som budde og virka i Ringebu i [[Gudbrandsdalen]].


Han var son av bonde Petter Olson og Anne Olsdotter Rønningen. Ola Rønningen gjekk ut frå [[Gudbrandsdalen fylkesskule]] i 1921 og tok den høgre lærarprøva ved [[Elverum lærarskule]] i 1926.
Han var son av bonde Petter Olson og Anne Olsdotter Rønningen. Ola Rønningen gjekk ut frå [[Gudbrandsdalen fylkesskule]] i 1921 og tok den høgre lærarprøva ved [[Elverum lærarskule]] i 1926.


Som nyutdanna fekk han eit vikariat ved [[Nordre Strand skule]] i heimbygda Ringebu, men alt i 1928 vart han fast tilsett. Rønningen var òg formann og skrivar i [[Ringebu lærarlag]].
Som nyutdanna fekk han eit vikariat ved [[Nordre Strand skule]] i heimbygda Ringebu, men alt i 1928 vart han fast tilsett. Rønningen var òg formann og skrivar i [[Ringebu lærarlag]].
Rønningen gifta seg i 1930 med Marie Øverjordet, dotter av Ole Pålson Øverjordet og Kari Hansdotter. Dei fekk tre søner og ei dotter.


Han var sentral i tradisjonsmusikkmiljøet i Fåvang, mellom anna som leiar og skrivar i [[Fåvang musikklag]]. Han komponerte songtonar og slåttar i gammal stil, lærte bort felespel og leia en strykekvartett for småguttar.
Han var sentral i tradisjonsmusikkmiljøet i Fåvang, mellom anna som leiar og skrivar i [[Fåvang musikklag]]. Han komponerte songtonar og slåttar i gammal stil, lærte bort felespel og leia en strykekvartett for småguttar.


Rønningen gifta seg i 1930 med Marie Øverjordet, dotter av Ole Pålson Øverjordet og Kari Hansdotter. Dei fekk tre søner og ei dotter.
Ola Rønningen var oppteken av lokalhistoria i bygda, og samla mellom anna inn stoff om nedlagde heimar. Frå 1964 til 1972 var han formann i [[Ringebu historielag]].


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==


*''Spelmenn frå Ringebu''. Lillehammer 1939. 120 s.
*''Spelmenn frå Ringebu''. Lillehammer 1939. 120 s.
*''Nedlagde heimar i Ringebu – og folket som budde der''. Utg. Ringebu historielag, 1996. 428 s. ISBN 82-990451-8-5. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017032248184}}  
*''Nedlagde heimar i Ringebu – og folket som budde der''. Utg. Ringebu historielag, 1996. 428 s. ISBN 82-990451-8-5. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017032248184}}  


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==


*{{folketelling person|pfXXX|NN|1910|herred}}
* {{hbr1-1|pa00000000371858|Ola Rønningen}}.
*{{Norske skolefolk 1952 bind 2}}
*{{Norske skolefolk 1952 bind 2}}
*Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer, 21. august 1997: minneord.
*[http://www.ringebu-historielag.no/om/ Ringebu Historielag: «Ringebu Historielag 50 år».]
*[http://www.ringebu-historielag.no/om/ Ringebu Historielag: «Ringebu Historielag 50 år».]
== Sjå òg ==
*[[Forfatternett Oppland]]
{{DEFAULTSORT:RØNNINGEN; OLA}}
{{DEFAULTSORT:RØNNINGEN; OLA}}


Linje 29: Linje 37:
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
{{nn}}