Olaf Haveråen: Forskjell mellom sideversjoner

Haveråen var sønn av skogsarbeider Oluf Haveråen og Juliane Dalbak. Han tok  lærereksamen 1926 og var ansatt i [[Skoger]] 1927–1931 og på [[Konnerud]] 1931–1967. Han var skolestyrer ved [[Konnerud skole]].  I 1956 fikk han kommunalt stipend og gjennomførte studiereiser til Danmark og Sverige.<ref name=":0">Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag </ref>  

Han ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til [[Kirkenes]] sammen med om lag 650 andre lærere fordi norske lærere hadde [[Lærerstriden|nektet å melde seg inn]] i lærerorganiisasjonen [[Norges Lærersamband]] som var blitt opprettet av [[Nasjonal Samling]] i februar 1942.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 81 . Drammen: Brakar forlag</ref> Han ble løslatt 20. november 1942.<ref name=":1">Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register. 1995. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> Haveråen ble arrestert på nytt 29. januar 1943 og satt som fange på [[Grini]] til krigen var slutt.<ref>Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 83 . Drammen: Brakar forlag. </ref><ref name=":1" /> Mens han var på Grini skreiv han «Hjem og fedreland» (februar 1945) og «Fedrelandskjærlighet» (mars 1945). De er utgitt i ''Bak piggtrådsperringen'', en samling med Grini-viser.<ref>Bak piggtrådsperringen [1946]. Trekkspillforlaget. [Drammen]</ref> «Hjem og fedreland» er en hyllest til mangfoldet i Norge, "Norge det veksler, er vakkert og godt", og vitner om vilje til å kjempe mot okkupasjonsmakta, "som forsøker (...) med fiendemakt å agere som venn".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 31-32.</ref> «Hjem og fedreland» er en fortelling i bundet form om  en kurér i Hjemmefronten som blir arrestert, torturet og henrettet  av "jernhårde menn". I siste strofe settes innsatsen til hovedpersonen i diktet inn en sammenheng: "Hans liv det ble kort, men det hadde sin mening, han gav det for frihet og rettferd her nord".<ref>Bak piggtrådsperringen, s. 33-36.</ref>