Olav Ingstad: Forskjell mellom sideversjoner

Olav Ingstad (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:10

664 byte lagt til , 23. jan. 2019

Rettelse: han var leder for utbyggingen i Meråker, utfyllende om hans liv som ingeniør og de ulike jobbene han hadde. mer om hans fotografier bl.a. dokumnetasjonen han utførte mens han ledet utbyggingen

Aud Åse Reitan (Aud.reitan)

12

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).
-Han ble i 1894 stadsingeniør i [[Tromsø]]. I 1898 var Ingstad med på etableringen av [[Meråker karbidfabrikk]], der han var anleggs- og driftsbestyrer. Han var deretter avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].
+Olav Ingstad ble uteksaminert fra Kristiania Tekniske skole i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs - og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik. [[Meråker karbidfabrikk]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].
-Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' (utgitt posthumt 1980).
+Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' (utgitt posthumt 1980).
 ==Kilder==