Olav Olson (1879–1945): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side.)
 
(Lagt inn foto.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Olav Olson.jpg|Arkitekt Olav Olson.|Ukjent/MiA}}


'''Arkitekt Olav Olson''' ble født i [[Vang i Valdres]] [[1879]] og døde i [[Strømmen]] [[1945]].


'''Olav Olson''' ble født i [[Vang i Valdres]] [[1879]] og døde i [[Strømmen]] [[1945]].  
== Karriere ==
Olsons løpebane som arkitekt fulgte en annerledes bane enn den vanlige. Det hele startet med at direktør [[Christen A. Segelcke]] ved [[Strømmen Trævarefabrik]] var i [[1899]] på en fottur i Valdresfjellene, der han traff på en ung skysskar som viste seg å ha gode tegneferdigheter. Segelcke var selv en habil tegner, og så at Olson hadde utviklingsmuligheter, selv om hans formelle utdannelse begrenset seg til middelskole og folkehøyskole. Segelcke tilbød ham derfor ansettelse ved fabrikken, og Olson begynte der allerede samme høst.  


Olsons karriere som arkitekt startet annerledes enn for de fleste. Direktør [[Christen A. Segelcke]] ved [[Strømmen Trævarefabrik]] var i [[1899]] på en fottur i Valdresfjellene, der han traff på en ung skysskar som viste seg å ha gode tegneferdigheter. Segelcke var selv en habil tegner, og så at Olson hadde utviklingsmuligheter, selv om hans formelle utdannelse begrenset seg til middelskole og folkehøyskole. Segelcke tilbød ham derfor ansettelse ved fabrikken, og Olson begynte der allerede samme høst.  
Ved selvstudium og praksis på fabrikken oppnådde han godkjennelse som arkitekt. Etter hvert startet han egen arkitektpraksis i [[Oslo]], og han var medlem av Oslo Arkitektforening fra [[1914]] til [[1937]].
{{thumb|Høfdi fra 1909.jpg|«Höfði» ble i 1908 levert til den franske konsulen i Reykjavik. I dag statens representasjonshus og i 1986 møtested for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov.|Alf Stefferud/Alf Stefferud}}


Ved selvstudium og praksis på fabrikken oppnådde han godkjennelse som arkitekt. Etter hvert startet han egen arkitektpraksis i [[Oslo]], og han var medlem av Oslo Arkitektforening fra [[1914]] til [[1937]].
== Praksis både som ansatt og frittstående arkitekt ==
Olson virket som arkitekt ved Strømmen Trævarefabrik fra [[1899]] til [[1919]]. Han var i denne tiden med stor sannsynlighet fabrikkens eneste fast ansatte arkitekt, og det ser ut til at han har tegnet de fleste av fabrikkens ferdighus i dette tidsrommet. Usikkerheten skyldes at det meste av fabrikkens arkiver gikk tapt i en katastrofal brann i 1919.  


Olson virket som arkitekt ved Strømmen Trævarefabrik fra 1899 til 1919. Han var i denne tiden med stor sannsynlighet fabrikkens eneste fast ansatte arkitekt, og det ser ut til at han har tegnet de fleste av fabrikkens ferdighus i dette tidsrommet. Mange av husene han tegnet ble eksportert, og hans trolig mest kjente bygg for Strømmen er villaen Höfði i Reykjavik ([[1908]]), som var åsted for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i [[1986]].
Mange av husene han tegnet ble eksportert, og hans trolig mest kjente bygg for Strømmen er villaen Höfði i Reykjavik ([[1908]]), som var åsted for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i [[1986]].


Olson er likevel mest husket på grunn av sine tre steinkirker i Oslo-regionen. Alle er bygd i gråstein med middelaldertrekk samtidig som deler av interiøret og taket har barokkpreg. [[Strømmen kirke]] (1929) har vært modell for de to senere kirkene, Ljan kirke og [[Kolbotn kirke]].
Olson er likevel mest husket på grunn av sine tre steinkirker i Oslo-regionen. Alle er bygd i gråstein med middelaldertrekk samtidig som deler av interiøret og taket har barokkpreg. [[Strømmen kirke]] (1929) har vært modell for de to senere kirkene, Ljan kirke og [[Kolbotn kirke]].
{{thumb|Elvebakke, Strømmen.jpg|Elvebakken rett overfor fabrikken var et av de Olav Olsens første husene Olson tegnet, og som han etter hvert overtok som sitt eget. Bildet viser bakken ned mot den daværende lave "Trevarebrua " over Sagelva.|Ukjent/MiA}}
{{thumb|Nordstrøm, MiA.jpg|Olsons egen villa, Nordstrøm i Strømsalleen ved Strømmen/Rælingen. |Ukjent/MiA}}
== Eksempler på utførte arbeider ==
* Eget hus i Elvebakken, Strømmen
* Villa Höfði i Reykjavík på Island (1908)
* Fredheim skole i [[Lørenskog]] (1913)
* Villa Holmensæter, Holmenkollveien 88, i Oslo (1914)
* Røde Kors klinikk, Frederik Stangs gt. 11, Oslo (1914)
* Egen villa Nordstrøm, Strømsalleen 4, [[Rælingen]] (1912)
* Apotekergården, Strømmen
* Damhauggården, Strømmen
* Skedsmotun aldershjem, Skedsmokorset
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Str%C3%B8mmen_Tr%C3%A6varefabrik#Spesial_design_katalog_fra_1914 Spesial design Olav Olson] Kilde: Aberson Famili Archive, Nederland
* Gårdsanlegget Søndre Stalsberg, Strømmen (1920)
* Lærerboliger, dobbelthus i Nissens vei 2 A og B, Strømmen (1923)
* Strømmen kirke (1929)
* Ljan kirke (1932)
* Kolbotn kirke (1932)
* Handelsstandens hus, [[Trondheim]]
* Nordenfjeldske blindeskole, Trondheim
== Fotogalleri ==
{{thumb|Kirkeallebelysning Strømmen.jpg|Strømmen kirke fra 1929.|Steinar Fjeldvang/Steinar Fjeldvang}}
<gallery>
Fredheim_skole_Loerenskog_LL061.jpg|Fredheim barneskole i Lørenskog ble innviet i 1913 og nedlagt i 1985.
Stalsberg S AFM W085187.jpg||Søndre Stalsberg, på Strømmen rundt 1950. Gårdsanlegget ble ødelagt av gnistregnet fra fabrikkbrannen i 1919, og gjenoppbygd året etter.
Example.jpg|Bildetekst2
Example.jpg|Bildetekst2
Example.jpg|Bildetekst2
</gallery>


Eksempler på utførte arbeider
== Eget forfatterskap ==
• Eget hus i Elvebakken, Strømmen
* Kirken på Tørtberg, Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1929, bd. 1, s. 124–32
• Villa Höfði i Reykjavík på Island (1908)
• Fredheim skole i [[Lørenskog]] (1913)
• Villa Holmensæter, Holmenkollveien 88, i Oslo (1914)
• Lærerboliger, dobbelthus i Nissens vei 2 A og B, Strømmen (1923)
• Egen villa Nordstrøm, Strømsalleen 4, [[Rælingen]] (1912)
• Apotekergården, Strømmen
• Damhauggården, Strømmen
• Skedsmotun aldershjem, Skedsmokorset
• Gårdsanlegget Søndre Stalsberg, Strømmen (1919)
• Kirker
o Strømmen (1929)
o Ljan (1932)
o Kolbotn (1932)
• Røde Kors klinikk, Frederik Stangs gt. 11, Oslo (1914)
• Handelsstandens hus, [[Trondheim]]
• Nordenfjeldske blindeskole, Trondheim
• https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Str%C3%B8mmen_Tr%C3%A6varefabrik#Spesial_design_katalog_fra_1914
Eget forfatterskap
Kirken på Tørtberg, Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1929, bd. 1, s. 124–32


Litteratur
== Kilder ==
Teknisk Ukeblad, 1908, s. 308, 1912 s. 293
* Teknisk Ukeblad, 1908, s. 308, 1912 s. 293
Haavelmo, H., Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1912, bd. 1, s. 131–32
* Haavelmo, H., Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1912, bd. 1, s. 131–32
Haavelmo, H., Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1950-1952, bd. 3, s. 941, 1213
* Haavelmo, H., Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1950-1952, bd. 3, s. 941, 1213
Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 87 (ill.)
* Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 87 (ill.)
Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
* Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
• Mamen, H. C., Kirke og menighet i Oppegård, Kristiansand, 1976, s. 32, 36
* Strømmen kirke 50 år 1929–1979, spesialnr. Strømmen menighetsbl. s. 10–11, 14, 16 (ill.)
Strømmen kirke 50 år 1929–1979, spesialnr. Strømmen menighetsbl. s. 10–11, 14, 16 (ill.)
* Ljan kirke 50 år 1932–1982, Oslo, 1982, s. 44
Ljan kirke 50 år 1932–1982, Oslo, 1982, s. 44
* Engh, P. H., Gunnarsjaa, A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232
Engh, P. H., Gunnarsjaa, A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232
* *Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: ''Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929.'' Oslo 2002.
Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. [[Strømmen Vel]] og [[Sagelvas Venner]].
* Anderson, Berit: «Ferdighuseventyret på Strømmen» I ''Fremtid for fortiden'' nr. 2, 2003.
Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. [[Strømmen Vel]] og [[Sagelvas Venner]].
Bunæs, Steinar og Alf Stefferud, Svein Olav Arnesen og Knut Sørheim 2017: Den gang mormor var konfirmant i Strømmen kirke. Utgitt av Strømmen menighetsråd.
* Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud, Svein Olav Arnesen og Knut Sørheim 2017: Den gang mormor var konfirmant i Strømmen kirke. Utgitt av Strømmen menighetsråd.

Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 13:09

Arkitekt Olav Olson.
Foto: Ukjent/MiA

Arkitekt Olav Olson ble født i Vang i Valdres 1879 og døde i Strømmen 1945.

Karriere

Olsons løpebane som arkitekt fulgte en annerledes bane enn den vanlige. Det hele startet med at direktør Christen A. Segelcke ved Strømmen Trævarefabrik var i 1899 på en fottur i Valdresfjellene, der han traff på en ung skysskar som viste seg å ha gode tegneferdigheter. Segelcke var selv en habil tegner, og så at Olson hadde utviklingsmuligheter, selv om hans formelle utdannelse begrenset seg til middelskole og folkehøyskole. Segelcke tilbød ham derfor ansettelse ved fabrikken, og Olson begynte der allerede samme høst.

Ved selvstudium og praksis på fabrikken oppnådde han godkjennelse som arkitekt. Etter hvert startet han egen arkitektpraksis i Oslo, og han var medlem av Oslo Arkitektforening fra 1914 til 1937.

«Höfði» ble i 1908 levert til den franske konsulen i Reykjavik. I dag statens representasjonshus og i 1986 møtested for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov.
Foto: Alf Stefferud/Alf Stefferud

Praksis både som ansatt og frittstående arkitekt

Olson virket som arkitekt ved Strømmen Trævarefabrik fra 1899 til 1919. Han var i denne tiden med stor sannsynlighet fabrikkens eneste fast ansatte arkitekt, og det ser ut til at han har tegnet de fleste av fabrikkens ferdighus i dette tidsrommet. Usikkerheten skyldes at det meste av fabrikkens arkiver gikk tapt i en katastrofal brann i 1919.

Mange av husene han tegnet ble eksportert, og hans trolig mest kjente bygg for Strømmen er villaen Höfði i Reykjavik (1908), som var åsted for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i 1986.

Olson er likevel mest husket på grunn av sine tre steinkirker i Oslo-regionen. Alle er bygd i gråstein med middelaldertrekk samtidig som deler av interiøret og taket har barokkpreg. Strømmen kirke (1929) har vært modell for de to senere kirkene, Ljan kirke og Kolbotn kirke.

Elvebakken rett overfor fabrikken var et av de Olav Olsens første husene Olson tegnet, og som han etter hvert overtok som sitt eget. Bildet viser bakken ned mot den daværende lave "Trevarebrua " over Sagelva.
Foto: Ukjent/MiA
Olsons egen villa, Nordstrøm i Strømsalleen ved Strømmen/Rælingen.
Foto: Ukjent/MiA

Eksempler på utførte arbeider

  • Eget hus i Elvebakken, Strømmen
  • Villa Höfði i Reykjavík på Island (1908)
  • Fredheim skole i Lørenskog (1913)
  • Villa Holmensæter, Holmenkollveien 88, i Oslo (1914)
  • Røde Kors klinikk, Frederik Stangs gt. 11, Oslo (1914)
  • Egen villa Nordstrøm, Strømsalleen 4, Rælingen (1912)
  • Apotekergården, Strømmen
  • Damhauggården, Strømmen
  • Skedsmotun aldershjem, Skedsmokorset
  • Spesial design Olav Olson Kilde: Aberson Famili Archive, Nederland
  • Gårdsanlegget Søndre Stalsberg, Strømmen (1920)
  • Lærerboliger, dobbelthus i Nissens vei 2 A og B, Strømmen (1923)
  • Strømmen kirke (1929)
  • Ljan kirke (1932)
  • Kolbotn kirke (1932)
  • Handelsstandens hus, Trondheim
  • Nordenfjeldske blindeskole, Trondheim

Fotogalleri

Strømmen kirke fra 1929.
Foto: Steinar Fjeldvang/Steinar Fjeldvang

Eget forfatterskap

  • Kirken på Tørtberg, Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1929, bd. 1, s. 124–32

Kilder

  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 308, 1912 s. 293
  • Haavelmo, H., Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1912, bd. 1, s. 131–32
  • Haavelmo, H., Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1950-1952, bd. 3, s. 941, 1213
  • Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 87 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
  • Strømmen kirke 50 år 1929–1979, spesialnr. Strømmen menighetsbl. s. 10–11, 14, 16 (ill.)
  • Ljan kirke 50 år 1932–1982, Oslo, 1982, s. 44
  • Engh, P. H., Gunnarsjaa, A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232
  • *Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • Anderson, Berit: «Ferdighuseventyret på Strømmen» I Fremtid for fortiden nr. 2, 2003.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud, Svein Olav Arnesen og Knut Sørheim 2017: Den gang mormor var konfirmant i Strømmen kirke. Utgitt av Strømmen menighetsråd.