Olav den hellige: Forskjell mellom sideversjoner

Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få tbetalt danegjelden lyktes ikke helt, for noen fulle vikinger slo ihjel erkebiskopen. De skal allikevel ha fått utbetalt 48 000 pund i gull noe senere.

For å blidgjøre stormennene utnevnte Olav dem til lendmenn og lot dem råde over store jordeiendommer. Etterhvert satte han også inn årmenn på kongsgårdene. Årmennene var av lavere ætt enn stormennene og hadde derfor større grunn til å være takknemlige overfor kongen for sin status. De fikk blant annet i oppdrag å holde øye med lendmennene og rapportere til kongen. Det var et tveegga sverd; på den ene side fikk Olav viktig informasjon om hva som foregikk rundt om i landet, men på den annen side tirret det stormennene kraftig.

I følge ''[[Passio Olavi]]'' skjedde det under ved Olavs døde legeme allerede like etter. Den døde kroppen ble lagt i et skur, og en blind mann fikk synet igjen da han gned øynene med vannet Olav hadde blitt vasket i. Liket ble etterhvert begravd på en sandbanke ved [[Nidelva (Trondheim)|Nidelva]], og da kista ble gravet opp igjen hadde negler og hår vokst.

1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på primstaver og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten.  

Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 27. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det kom en menighet i Trondheim i [[1872]] var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]].  

I [[1929]] kom det også en [[St. Olavs kirke (Tønsberg)|St. Olavs kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen.

I St. Olav domkirke i Oslo finnes [[Helligdomsarmen]], som antas å være en Olavsrelikvie i et relikviegjemme forma som en arm. Det dreier seg om et leggbein; formen på relikviegjemmet er ikke knytta til hva slags bein det er, men er forma som en arm fordi den brukes til å velsigne menigheten med. Det er en kopi av en original fra middelalderen som står i Nationalmuseum i København. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>, altså innenfor rett periode for at det skal kunne dreie seg om en levning etter Olav den hellige.

<gallery widths=200 heights=200>