4
redigeringer
m
→I viking
(Videre lesing: to nye bøker i 2010-åra) |
m (→I viking) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==I viking== | ==I viking== | ||
{{thumb|St. Olav's Square London 2016.JPG|Plassen foran [[Den norske sjømannskirken i London]] ble navngitt ''St. Olav's Square'' i 1990 av daværende kronprins Harald.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb|St. Olav's Square London 2016.JPG|Plassen foran [[Den norske sjømannskirken i London]] ble navngitt ''St. Olav's Square'' i 1990 av daværende kronprins Harald.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få | Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få betalt danegjelden lyktes ikke helt, for noen fulle vikinger slo ihjel erkebiskopen. De skal allikevel ha fått utbetalt 48 000 pund i gull og sølv noe senere. | ||
Etter plyndringa i England reiste Olav til Normandie, der han gikk i hertugens tjeneste; dette var omkring et halvt århundre før hertug Vilhelm av Normandie erobra England. Olav dro etter en tur videre, og herja spanskekysten med Middelhavet som mål. Det var på dette tidspunktet han ifølge sagaen hadde en drøm, der han fikk bud om å fra tilbake til Norge for å kreve sin odelsrett som konge. Olav regnes som tipp-oldebarn av [[Harald Hårfagre]] gjennom farens ætt. Haralds rikssamling hadde, i den grad den noen gang hadde vært særlig reell, smuldra opp. Landet ble styrt av småkonger, slik Harald Grenske hadde vært, og av jarler og høvdinger. I dette virvaret hadde konger fra andre land stor innflytelse. Olav mente at det lå på ham å samle riket på nytt og være dets konge. | Etter plyndringa i England reiste Olav til Normandie, der han gikk i hertugens tjeneste; dette var omkring et halvt århundre før hertug Vilhelm av Normandie erobra England. Olav dro etter en tur videre, og herja spanskekysten med Middelhavet som mål. Det var på dette tidspunktet han ifølge sagaen hadde en drøm, der han fikk bud om å fra tilbake til Norge for å kreve sin odelsrett som konge. Olav regnes som tipp-oldebarn av [[Harald Hårfagre]] gjennom farens ætt. Haralds rikssamling hadde, i den grad den noen gang hadde vært særlig reell, smuldra opp. Landet ble styrt av småkonger, slik Harald Grenske hadde vært, og av jarler og høvdinger. I dette virvaret hadde konger fra andre land stor innflytelse. Olav mente at det lå på ham å samle riket på nytt og være dets konge. | ||
| Linje 126: | Linje 126: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=200 heights=200> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Fil:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg|Steinkors der Olav skal ha satt merke, Eivindvik. {{byline|John Erling Blad|2008}} | Fil:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg|Steinkors der Olav skal ha satt merke, Eivindvik. {{byline|John Erling Blad|2008}} | ||
Fil:St. Olavs gate fra St. Olavs plass mot St. Olavs kirke.JPG|Flere gater i landet har navn etter Olav, her fra [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] i Oslo.{{byline|Chris Nyborg}} | Fil:St. Olavs gate fra St. Olavs plass mot St. Olavs kirke.JPG|Flere gater i landet har navn etter Olav, her fra [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] i Oslo.{{byline|Chris Nyborg}} | ||