Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m (→Tildeling av merket: korr) |
(noe oppdatering, mer underveis) |
||
Linje 364: | Linje 364: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Kviknes Hotel]] | | [[Kviknes Hotel]] | ||
|Sogn og Fjordane, [[Balestrand kommune|Balestrand]] | | Sogn og Fjordane, [[Balestrand kommune|Balestrand]] | ||
| | | Gjestgivertradisjonane på stedet med historie tilbake til 1752. Hotellet i sveitserstil var ferdig i 1913, og hadde da 200 senger. | ||
| | | Overnattingssted | ||
|[[Fil:Balholmen Kviknes Hotel.jpg|120px]] | | [[Fil:Balholmen Kviknes Hotel.jpg|120px|Kviknes Hotel]] | ||
|- | |- | ||
|[[Kvipt]] | | [[Kvipt]] | ||
|Telemark, [[Fyresdal kommune|Fyresdal]] | | Telemark, [[Fyresdal kommune|Fyresdal]] | ||
| | | Gammel heiegård med bosetning lengre tilbake enn de eldste bygningene fra 1600-tallet. Bygningene er restaurert i tradisjonell Vest-Telemarkstil. | ||
| | | Overnattings- og serveringssted, gårdsmuseum, keramikkverksted, håndverksutsalg, utleie av båter og kanoer, salg av jaktkort. | ||
| | | [[Fil:Kvipt-birtedalen-fyresdal-1880.jpg|120px|Heigarden Kvipt i Birtedalen i 1880]] | ||
|- | |- | ||
|[[Køhler- | | [[Køhler-paviljongen]] | ||
| | | Rogaland, [[Hå]], [[Nærbø]] | ||
| | | Paviljongen ble oppført i sveitserstil av Johan Mandius Köhler (1821-1897) fra Hillevåg ved Stavanger i 1860 på en av Næsheimgårdene. Senere flyttet for andre gang til den tidligere husmannsplassen Dampen under Næsheim. | ||
| | | Serveringssted | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Landskappleiken]] | | [[Landskappleiken]] | ||
| | | Ambulerende | ||
| | | [[FolkOrg]] arrangerer stevnet der 1000 aktive spillemenn, sangere og dansere samles i fem dager i slutten av juni. Arrangementet trekker 5000 - 7000 tilreisende. | ||
| | | ArrangStevneement, konkurranse, folkekultur | ||
| | | [[Fil:Kapleiken - no-nb digifoto 20160419 00109 NB NS NM 10160.jpg|120px|Dansere i kappleik]] | ||
|- | |- | ||
|[[Langodden gard]] | | [[Langodden gard]] | ||
| | | Hedmark, [[Alvdal]] | ||
| | | Østerdalsgård, med melkeproduksjon og skogsdrift. Gården har gamle tømmerhus fra 1700- og 1800-tallet, med Håkonstua fra 1797 som det eldste. | ||
| | | Overnattingssted, gårdsmuseum, kultursti | ||
| | | | ||
|- | |- |