Ole Aass: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(22 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Ole Aass''' (født [[3. desember]] [[1884]] på [[Sukkestad|Midt-Sukkestad]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[18. desember]] [[1945]]) var ordfører i Østre Toten fra 1929 til 1931. Aass representerte [[Bondepartiet]].
<onlyinclude>{{Thumb|Ordfører Østre Toten Aass.jpg|Ole Aass|Østre Toten kommunearkiv}}
'''[[Ole Aass]]''' (født [[3. desember]] [[1884]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[18. desember]] [[1945]]) var gardbruker på [[Sukkestad|Midt-Sukkestad]] og lokalpolitiker i Østre Toten. Aass, som representerte [[Bondepartiet]], var ordfører fra 1929 til 1931. Han var en av de større bøndene fra det sentrale Østre Toten, nær stasjonsbyen [[Lena]], som dominerte i styre og stell tidlig på 1900-tallet. </onlyinclude> 


Aass var sønn av gardbruker ''Julius Aass'' og ''Karen Otilie'', f. ''Sukkestad''. Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen fra [[Storhove landbruksskole]] i 1906. I 1914 ble Aass gift med gardbrukerdattera ''Johanne Skramstad'' (1891-1973) fra [[Totenvika]]. Samme år tok han over farsgarden Sukkestad.
== Bakgrunn og familie ==


I 1922 kom han første gang inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937. I tillegg hadde Aass ei rekke verv på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i ''Lånekassen for jordbrukere'', i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder.
<onlyinclude>Aass var den eldste sønnen til gardbruker Julius Aass (1853-1935) og Karen Otilie, f. Sukkestad (1857-1939). Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen ved [[Storhove landbruksskole]] i 1906.</onlyinclude> I 1914 ble Aass gift med gardbrukerdattera ''Johanne Skramstad'' (1891-1973) fra [[Totenvika]]. Samme år tok han over farsgarden Midt-Sukkestad, som opprinnelig var hovedbølet på embetsgarden [[Sukkestad]]. Da han fylte 50 år, ble Aass omtalt i ''[[Aftenposten]]'' som en «meget dyktig gårdbruker», som i tillegg var en «meget behagelig mann å ha med å gjøre».
 
Ole og Johanne Aass fikk i 1915 sønnen Julius, som seinere ble gardbruker på Sukkestad. En yngre sønn, Oddvar (f. 1920), fikk utskilt skog fra hemgarden og bygde opp bureisingsbruket Sostad.
 
== Politikk og organisasjonsliv ==
 
I 1922 kom Ole Aass inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører 1929-31 fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937.  
I tillegg hadde han ei rekke verv på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i ''Lånekassen for jordbrukere'', i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder. Han satt dessuten som formann i likningsnemnda og kretssjukekassa, han satt i tilsynskomiteen for [[Presteseter sykehus]] og var styremedlem i [[Gjøvik vinmonopol|Vinmonopolets avdeling på Gjøvik]]. Aass var videre styreformann i [[Totens Privatbank]], styremedlem i [[Østre Toten bondelag]] (1922-23) og i samvirkeforetaka [[Gjerstad Brænderi]] og [[Toten potetmelfabrikk]].
 
Aass bodde i grenda [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]], like vest for kommunesenteret Lena. Dette var en del av den gamle hovedbygda på Toten, og det var tunge tradisjoner for at gardbrukerne her ble innvalgt i styrende organer. I [[mellomkrigstida]], før [[Arbeiderpartiet]] fikk flertall i herredsstyret, var storbønder fra Vestbygda, som [[Ole Festad]], [[Ole Askegaard]] og [[David Seierstad]], dominerende i bygdestyret. Ole Aass' yngre bror, [[Magnus Aass]] (1897-?) på garden [[La (Østre Toten)|La]], satt i styret for blant annet Felleskjøpet og Melkesentralen.
 
== Lokalhistorie ==
 
Ole Aass var i mellomkrigstida også engasjert i lokalhistorie. Han ble oppnevnt som medlem av [[Totens bygdebok|bygdebokkomiteen på Toten]], og arbeidde blant annet med den nyere samferdselshistorien. Bind II, med bidrag av Aass, kom første gang ut i 1937.  


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*''Aftenposten'', 3. desember 1944: Omtale på 50-årsdagen
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1280&mode=pe&start=20 DIS Norges gravminneregistrering]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1280&mode=pe&start=20 DIS Norges gravminneregistrering]
*Gjørvad, O. (red.): ''Totens bygdebok II'', s. 45.
*{{folketelling |pf01037091001436|Ole J. Aas|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling |pf01036441007570|Ole Juliussen|1910|Østre Toten herred}}.
*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982, s. 60.
*{{Totens bygdebok II}}, s. 45 og 181.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1257, 1307 og 1316.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01037091001436|Ole Aass}}.


{{start boks}}  
{{start boks}}  
Linje 17: Linje 39:
|Sluttår=[[1931]]
|Sluttår=[[1931]]
|Etterfølger=[[Ole Festad]]}}
|Etterfølger=[[Ole Festad]]}}
{{sluttboks}}
{{sluttboks}}




{{DEFAULTSORT:Åss, Ole}}
{{DEFAULTSORT:Åss, Ole}}
 
{{F1}}
[[Kategori:Ordførere i Østre Toten kommune]]
{{bm}}
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Sp-politikere]]
[[Kategori:Sp-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1884]]
[[Kategori:Fødsler i 1884]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]