276 727
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Ole og Helene Berg.jpg|Ole Berg og kona Helene. Bilde fra fotosamlinga på Berg.}} | ||
'''[[Ole Berg (1828–1921)|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Berg var en av de større gardene i bygdelaget Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire [[husmannsplass]]er til Berg. | '''[[Ole Berg (1828–1921)|Ole Berg]]''' (født 20. september 1828, død 26. mars 1921) var gardbruker på [[Berg (Nordlia)|Berg]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten]]. Berg var en av de større gardene i bygdelaget Nordlia, og eiendommen fødde i 1865 5 hester og 15 kuer. På slutten av 1800-tallet hørte det tre-fire [[husmannsplass]]er til Berg. | ||
== Hamskiftet på Berg == | == Hamskiftet på Berg == | ||
Ole Berg var den nest yngste sønnen til Berte Andersdatter (1787-1857) og Ole Pedersen Berg (1788-1864). Mora var fra Berg og gift med søskenbarnet Ole fra [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)|Steffensrud]] i [[Vestre Toten]]. Ole Berg tok over eiendommen etter foreldrene i 1855. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene [[Bergsbakken (Nordlia)|Bergsbakken]], [[Berglund (Bergsstuggua)|Bergsstuggua]] og [[Mjølnerstuggua (Nordlia)|Mjølnerstuggua]]. Samme år hadde familien både budeie og kokke. Når det var mat, sørga kokka for at det ble ringt i matklokka som Ole Berg fikk satt opp i 1863. | |||
Ole Berg var den nest yngste sønnen til Berte Andersdatter (1787-1857) og Ole Pedersen Berg (1788-1864). Mora var fra Berg og gift med søskenbarnet Ole fra [[Steffensrud]] i [[Vestre Toten]]. Ole Berg tok over eiendommen etter foreldrene i 1855. Gardsdrifta krevde mye arbeidskraft, og både familiemedlemmene, husmennene og tjenerne var en del av «bedriften» Berg. I 1875 bodde det husmannsfamilier på plassene [[Bergsbakken (Nordlia)|Bergsbakken]], [[Berglund (Bergsstuggua)|Bergsstuggua]] og [[Mjølnerstuggua (Nordlia)|Mjølnerstuggua]]. Samme år hadde familien både budeie og kokke. Når det var mat, sørga kokka for at det ble ringt i matklokka som Ole Berg fikk satt opp i 1863. | |||
I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Ole Berg var andelseier i blant annet [[Hekshus Brænderi]], [[Bjørnsgaard Meieri]] og [[Nordliens Damptærskemaskine]]. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet [[Kapp]]. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter. | I Bergs tid som gardbruker ble Toten-bøndene sterkere innvevd i markedsøkonomien, ikke minst gjennom salg av mjølk og brennevin, og teknologiske nyvinninger som slåmaskin og damptreskeverk ble tatt i bruk. Ole Berg var andelseier i blant annet [[Hekshus Brænderi]], [[Bjørnsgaard Meieri]] og [[Nordliens Damptærskemaskine]]. I 1886 skreiv han under på et brev til herredsstyret, der gardbrukere i Nordlia krevde bedre veg til dampskipsstoppestedet [[Kapp]]. Brygga der spilte ei stor rolle for handelen med jordbruksprodukter. | ||
== Stor familie == | == Stor familie == | ||
{{thumb|Berg i Nordlia 1895.jpg|Damptresking på Berg i 1895. Ole Berg hadde en andel i det ambulerende verket til Nordliens Dæmpterskemaskine. I 1896 noterte naboen Ole Christian Haug i noteringsboka si: «Maskinen kom fra Berg og hiid og kjørte med 14 Hester – 4 fra Blikset 2 fra Hexhus 2 fra Haug 4 fra Berg 2 fra E Nøkleberg. 14’’ dyb Sne». Bildet kan være tatt av et av fotografbarna til Ole Berg.}} | |||
Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til [[Kristiania]]. | Berg var gift med Helene Jensdatter (1833-1909) fra Vestre Toten. De hadde ni barn, som vokste opp i ei tid da urbanisering og bevegelse prega samfunnet. Tre av ungene på Berg, Karl, Ingeborg og Hilda, bodde i 1900 på tettstedet Lillo, som var handelssenteret i Østre Toten før [[Skreiabanen]] ble bygd. Der liværte de seg som henholdsvis fotografer og bokhandler, yrker typiske for den framvoksende middelklassen. Dattera Karen flytta til [[Kristiania]]. | ||
*Johanne (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad. | *[[Johanne Bjørnstad (1855–1920)|Johanne]] (1855-1920), gift med Martinus Bjørnstad. | ||
*Berte Karine (1857-1918), gift med Hans Haug fra [[Haug (Nordlia)|nabogarden]], bosatt på Steffensrud og fra | *[[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)|Berte Karine]] (1857-1918), gift med [[Hans Evensen Haug (1852–1944)|Hans Haug]] fra [[Haug (Nordlia)|nabogarden]], først bosatt på Steffensrud og fra 1903 på Aurtun. | ||
*[[Ole Kristian Berg|Ole Kristian]] (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden. | *[[Ole Kristian Berg|Ole Kristian]] (1860-1933), gift med Anne O. Mørstad, tok over garden. | ||
*Jens (1862-76) | *Jens (1862-76) | ||
*[[Karen Fauchald|Karen]] (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef [[Kristian Adolf Fauchald]], bosatt i [[Oslo]]. | *[[Karen Fauchald|Karen]] (1864-1940), gift med ekspedisjonssjef [[Kristian Adolf Fauchald]], bosatt i [[Oslo]]. | ||
*[[Ingeborg Berg (f. 1866)|Ingeborg]] (1866- | *[[Ingeborg Berg (f. 1866)|Ingeborg]] (1866-1951), bokhandler og fotograf, gift med P. Fredrik Zeiner. | ||
*[[Hilda Berg|Hilda]] (1868-1932) | *[[Hilda Berg|Hilda]] (1868-1932) | ||
*Olga (1870-?) | *Olga (1870-?) | ||
| Linje 23: | Linje 22: | ||
== Gravøl uten rusdrikk == | == Gravøl uten rusdrikk == | ||
{{ | {{Thumb|Grav Nordlia Ole Berg.jpg|Gravminnet til Ole og Helene Berg på [[Nordlia kirkegard]].|Jorun Vang (2008)}} | ||
Ole Berg var nabo med [[Ole Christian Haug]] (1849-1934), som skreiv noteringsbok fra ungdomsåra til han døde. I boka er naboene på Berg nevnt flere ganger. Den siste gangen Ole Berg er omtalt, er i forbindelse med begravelsen i 1921. Berg ble hele 93 år gammal. Haug skriver: | Ole Berg var nabo med [[Ole Christian Haug]] (1849-1934), som skreiv noteringsbok fra ungdomsåra til han døde. I boka er naboene på Berg nevnt flere ganger. Den siste gangen Ole Berg er omtalt, er i forbindelse med begravelsen i 1921. Berg ble hele 93 år gammal. Haug skriver: | ||
| Linje 42: | Linje 41: | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | ||
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok]] | *[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok]] | ||
* | *{{Totens bygdebok I}}, s. 487. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 56: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1828]] | [[Kategori:Fødsler i 1828]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1921]] | [[Kategori:Dødsfall i 1921]] | ||
{{bm}} | |||