Skribenter
2 100
redigeringer
→En moderne gårdbruker: Tilføyelse om melkekjøring til Kapp
m (→Anetavle: Spesifisert lenke) |
(→En moderne gårdbruker: Tilføyelse om melkekjøring til Kapp) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården [[Presteseter (Vestre Toten)|Prestesæter]]. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten. | Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården [[Presteseter (Vestre Toten)|Prestesæter]]. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten. | ||
O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på.<ref>Side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum.</ref> For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gårdbrukere. Meieriet startet driften i 1871.<ref>Side 15 i boken «Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år» av Nils Erik Nilsen, utgitt 2007.</ref> Da [[Kapp Melkefabrikk]] startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen.<ref>Arne Lund i TOTN Årbok 1982, side 118-19.</ref> | O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på.<ref>Side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum.</ref> For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gårdbrukere. Meieriet startet driften i 1871.<ref>Side 15 i boken «Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år» av Nils Erik Nilsen, utgitt 2007.</ref> Da [[Kapp Melkefabrikk|Kapp melkefabrikk]] startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport, og Prestesæter var den nordvestligste gården i ''Øfstås kjørelag''. Gårdene byttet på om å kjøre, og de største gårdene kjørte to dager og de mindre én dag i runden. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen.<ref>Arne Lund i TOTN Årbok 1982, side 118-19.</ref> | ||
Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø. | Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø. | ||