Skribenter
2 103
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Bankmannen == | == Bankmannen == | ||
Kasserer i [[Totens Sparebank]] var han i over 30 år (fra 1875 til 1906). Banken hadde ingen høyere stilling enn kassereren, så O.C. var banksjef i gavnet men ikke i navnet. Det heter fra denne tiden at bankkassereren ble sett på ”som banken personlig” | Kasserer i [[Totens Sparebank]] var han i over 30 år (fra 1875 til 1906). Banken hadde ingen høyere stilling enn kassereren, så O.C. var banksjef i gavnet men ikke i navnet. Det heter fra denne tiden at bankkassereren ble sett på ”som banken personlig” <ref>side 38 i ”Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954”.</ref> | ||
== En moderne gårdbruker == | == En moderne gårdbruker == | ||
Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården Prestesæter. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten. | Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården Prestesæter. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten. | ||
O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på. (side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum). For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gård¬brukere. Meieriet startet driften i 1871 | O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på. (side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum). For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gård¬brukere. Meieriet startet driften i 1871. <ref> Side 15 i boken «Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år» av Nils Erik Nilsen, utgitt 2007.</ref> Da Melkefabrikken på Kapp startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen. <ref>Arne Lund i TOTN Årbok 1982, side 118-19.</ref> | ||
118-19 | |||
Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø. | Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø. | ||