Ole Jakob Skattum (1833–1913): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(lagrer sikkerhetskopi)
 
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(28 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Ole Jakob Skattum (1833–1913)|Ole Jakob Skattum]]''' (født 18/12 1833, død 1913) var gardbruker og treskjemaker på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum i Nordlia]], [[Østre Toten]]. Han dreiv også et lite [[Landhandleriene på Skattum|landhandleri på garden]]. Skattum videreførte faren [[Ole Skattum]]s mangslungne og suksessrike næringsvirksomhet. [[Eilert Sundt]] skreiv om Ole Jakob at han «fortsætter treskearbeidet og driver det med saadan raskhed og utholdenhed at han, med en tjenestegut til hjælp, ved siden av gaardsbruget gjør op træskeer for over 100 spd. for aaret eller over 1000 dusin».<ref>Sundt 1865 (upaginert digitalutgave)</ref>


'''[[Ole Jacob Skattum (1833-1913)|Ole Jakob Skattum]]''' (født 18/12 1833, død 1913) var gardbruker og treskjemaker på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum i Nordlia]], [[Østre Toten]]. Han dreiv fram til 1890-tallet også et lite landhandleri på garden. Skattum videreførte faren [[Ole Skattum]]s mangslungne og suksessrike næringsvirksomhet. Eilert Sundt skreiv om Ole Jakob at han «fortsætter treskearbeidet og driver det med saadan raskhed og utholdenhed at han, med en tjenestegut til hjælp, ved siden av gaardsbruget gjør op træskeer for over 100 spd. for aaret eller over 1000 dusin».
Skattum var også en av drivkreftene i [[Nordliens Hornmusik]].<ref>Muntlige opplysninger fra Alf Fjeld, 1997. På garden Ner-Fjell (i samme nabolag som Skattum) ble på den tida også oppbevart et notehefte etter Ole Jakob.</ref>


== Familie ==
Han gifta seg i 1867 med Karine Olsdatter (1842–1906) fra nabogarden [[Ner-Blikset]]. De fikk disse barna:
*(Ole) Albert (1868–?)
*Malla (1870–1959)
*Mathea (1873–?)
*[[Anna Olsdatter Haug (1875–1903)|Anna]] (1875–1903)
*Petter (1877–1954)
*Otilie (1879–?)
*Helga (1882–?)
== Den uinteresserte landhandleren ==
I likhet med storebrødrene [[Haagen Skattum|Haagen]] og [[Hans Olsen Skattum|Hans Skattum]] hadde Ole Jakob gått i handelslære i [[Christiania]]. Mens de to andre ble kremmere på heltid, ble butikken på Skattum bare en bigeskjeft for Ole Jakob.
På 1880-tallet var det butikk på begge Skattum-gardene, tilsynelatende i konkurranse med hverandre, men Ole Jakob skal bare ha vært «glad til når kundene gikk til den andre bygningen, for da fikk han sitte i ro å lage treskjeer.» I 1894 var det helt slutt med krambuhandel på Skattum.<ref>Tollersrud 1968, s. 607.</ref>
== Den vellykka skjemakeren ==
Ole Jakob dreiv godt som skjemaker, og videreførte arven etter faren på en solid måte. I 1878 fikk han diplom for ei samling treskjeer ved industriutstillinga på Gjøvik, arrangert av Christians Amts Landboforening.<ref>Tollersrud 1968, s. 606.</ref>
Skjeene omsatte Skattum-karene først på [[Grundsetmartn]] og til handelskarer, i Ole Jakobs tid også til landhandlerne Hveem på [[Kapp]] og Nøkleby på [[Lillo]]. Broren Haagen, som dreiv den største forretningen på Gjøvik, var en annen avtaker.<ref>Tollersrud 1952, s. 310.</ref> Toten var på denne tida regna som [[Treskjemakerne på Toten|landets ledende distrikt for treskjeproduksjon]]. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]], der Skattum lå, og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]].
== Den velstående gardbrukeren ==
Ole Jakob vokste opp på en nokså liten gard, og hehovet for større inntekter gjorde at faren begynte med skjearbeidet. Dette var imidlertid så innbringende at Skattum-familien ble nokså velstående, og derfor kunne Ole Jakob i 1885 også kjøpe den andre Skattum-garden (bnr. 2). Han hadde alt i 1863 overtatt bnr. 1 etter faren.<ref>Panteregister for Toten, Vardal og Biri.</ref> Det samla Skattum hadde omtrent 120 mål arbeidd jord og 300 mål utmark. Dette ga nok for til 14-15 kuer og 2 hester. Det var også innlagt vatn i kjøkken og fjøs.<ref>Gjøviks Blad, 30. juli 1904.</ref>
I 1906 døde kona Karine, og samme år solgte Ole Jakob garden til [[Valdres|valdrisen]] Knut Vika.<ref>Panteregister for Toten, Vardal og Biri.</ref> Han ble boende på Skattum som føderådsmann, og i folketellinga fra 1910 er den 77-årige Ole Jakob fortsatt titulert som skjemaker. Han døde tre år seinere, i 1913, og ble gravlagt på [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]].
Den kjente skolemannen og geografen [[Ole Jacob Skattum (1862–1930)|Ole Jacob Skattum]] i Oslo var trulig oppkalt etter onkelen på Skattum.
== Referanser ==
<references/>
== Kilder og litteratur ==
*{{folketelling|pf01038068005864|Ole J. Olsen|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*{{folketelling|pf01052098004937|Ole Jakob Olsen|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
*{{folketelling|pf01037091000185|Ole J. Skattum|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|pf01036441009835|Ole Jakob !!|1910|Østre Toten herred}}.
*[[Gjøviks Blad]], 30. juli 1904 (Skattum til salgs)
*Muntlige opplysninger fra Alf Fjeld, 1997.
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?urnread_imagesize=medium&info=topp&hode=ja&show=173&uid=30286&js=j Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Skattum, bnr. 1)]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?urnread_imagesize=medium&info=topp&hode=ja&show=174&uid=30258&js=j Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Skattum, bnr. 2)]
*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]
*[[Tollersrud, Kristian]]: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
*Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i [[Totens bygdebok]] III, Bøverbru 1968, s. 606-607.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036441009835|Ole Jakob Skattum}}.
{{DEFAULTSORT:SKATTUM, OLE JACOB}}
[[Kategori:Treskjemakere]]
[[Kategori:Treskjemakere]]
[[Kategori:Personer fra Nordlia]]
[[Kategori:Skattum (Østre Toten)]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1833]]
[[Kategori:Fødsler i 1833]]
[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
{{bm}}