Ole Larsen Hammerstad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Ole Larsen Hammerstad]]''' (født [[29. januar]] [[1817]] på [[Nigarden Hammastad (Totenvika)|Nigarden Hammastad]] på [[Toten]], død samme sted [[8.august]] [[1873]]) var gardbruker og politiker. Hammerstad var ordfører i Østre Toten og stortingsmann for [[Kristians amt]]. Nest etter [[Peder Fauchald]] var han trulig Totens mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet. | <onlyinclude>'''[[Ole Larsen Hammerstad]]''' (født [[29. januar]] [[1817]] på [[Nigarden Hammastad (Totenvika)|Nigarden Hammastad]] på [[Toten]], død samme sted [[8.august]] [[1873]]) var gardbruker og politiker. Hammerstad var ordfører i Østre Toten og stortingsmann for [[Kristians amt]]. Nest etter [[Peder Fauchald]] var han trulig Totens mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet. | ||
Hammerstad ble i 1840 gift med sørumsjenta ''Anne Marie Nordli'' (1813-71) og brukte farsgarden hennes, [[Nordli (Sørum)|Nordli]], et års tid. Alt i 1841 flytta de til Hammastad i [[Totenvika]], til garden som Oles mor kom fra. Hammerstads foreldre var Lars Paulsen Balke og Helene Olsdatter Hammerstad. | Hammerstad ble i 1840 gift med sørumsjenta ''Anne Marie Nordli'' (1813-71) og brukte farsgarden hennes, [[Nordli (Sørum)|Nordli]], et års tid. Alt i 1841 flytta de til Hammastad i [[Totenvika]], til garden som opprinnelig Oles mor kom fra. Hammerstads foreldre var Lars Paulsen Balke og Helene Olsdatter Hammerstad. | ||
Hammerstad var medlem av herredsstyret 1848-71, ordfører 1849, 1858-61 og 1870-71. Han var dessuten medlem av kommisjonen om skyssloven 1858, skattevesen 1860 og vernepliktsloven 1864. | Hammerstad var medlem av herredsstyret 1848-71, ordfører 1849, 1858-61 og 1870-71. Han var dessuten medlem av kommisjonen om skyssloven 1858, skattevesen 1860 og vernepliktsloven 1864. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Hammerstad var stortingsrepresentant for [[Kristians amt]] i flere år i perioden 1851-1869, hvorav de første årene som vararepresentant. I løpet av sin tid på [[Stortinget]] var Hammerstad medlem av en rekke komiteer, bla gasje- og pensjonskomiteen, valgkomiteen, militærkomiteen, traktatkomiteen og stemmerettskomiteen.</onlyinclude> | Hammerstad var stortingsrepresentant for [[Kristians amt]] i flere år i perioden 1851-1869, hvorav de første årene som vararepresentant. I løpet av sin tid på [[Stortinget]] var Hammerstad medlem av en rekke komiteer, bla gasje- og pensjonskomiteen, valgkomiteen, militærkomiteen, traktatkomiteen og stemmerettskomiteen.</onlyinclude> | ||
25.august 1875 ble det av "taknemlige medborgere" reist en minnestein på graven til Ole Larsen Hammerstad i hjembygda Østre Toten. [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] i [[Oslo]] og [[Hammerstads gate (Gjøvik)|Gjøvik]] er oppkalt etter Ole Larsen Hammerstad. | |||
Sønnen [[Hans Laurits Hammerstad]] (1840-77) var også en lovende politiker, men døde samme år som han ble valgt inn på Stortinget. | |||
Sideversjonen fra 13. okt. 2010 kl. 11:37
Ole Larsen Hammerstad (født 29. januar 1817 på Nigarden Hammastad på Toten, død samme sted 8.august 1873) var gardbruker og politiker. Hammerstad var ordfører i Østre Toten og stortingsmann for Kristians amt. Nest etter Peder Fauchald var han trulig Totens mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet.
Hammerstad ble i 1840 gift med sørumsjenta Anne Marie Nordli (1813-71) og brukte farsgarden hennes, Nordli, et års tid. Alt i 1841 flytta de til Hammastad i Totenvika, til garden som opprinnelig Oles mor kom fra. Hammerstads foreldre var Lars Paulsen Balke og Helene Olsdatter Hammerstad.
Hammerstad var medlem av herredsstyret 1848-71, ordfører 1849, 1858-61 og 1870-71. Han var dessuten medlem av kommisjonen om skyssloven 1858, skattevesen 1860 og vernepliktsloven 1864.
Hammerstad var stortingsrepresentant for Kristians amt i flere år i perioden 1851-1869, hvorav de første årene som vararepresentant. I løpet av sin tid på Stortinget var Hammerstad medlem av en rekke komiteer, bla gasje- og pensjonskomiteen, valgkomiteen, militærkomiteen, traktatkomiteen og stemmerettskomiteen.
25.august 1875 ble det av "taknemlige medborgere" reist en minnestein på graven til Ole Larsen Hammerstad i hjembygda Østre Toten. Hammerstads gate i Oslo og Gjøvik er oppkalt etter Ole Larsen Hammerstad. Sønnen Hans Laurits Hammerstad (1840-77) var også en lovende politiker, men døde samme år som han ble valgt inn på Stortinget.
Kilder
- Koht, Halvdan: "Ole Larsen Hammerstad", i Norsk biografisk leksikon I.
- Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914 efter offentlig foranstaltning. B.1, del 1. Biografier A-K, 1914.