Ole Myklestad: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»
(korrektur)
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ole Myklestad.jpg|Ole Myklestad (1841-1918) frå Tysnes kommune i Sunnhordland.|[[Lokalhistorisk arkiv i Tysnes]]}}
<onlyinclude>{{thumb|Ole Myklestad.jpg|Ole Myklestad (1841-1918) frå Tysnes kommune i Sunnhordland.|[[Lokalhistorisk arkiv i Tysnes]]}}
'''[[Ole Myklestad|Ole Torbjørnsen Myklestad]]''' (1841-1918) var agronom og gardbrukar, men er best kjent som mannen som utrydda smaleskabben i Noreg og på Island.
'''[[Ole Myklestad|Ole Torbjørnsen Myklestad]]''' (fødd 19. januar 1841 i [[Tysnes kommune|Tysnes]], død 1918 i [[Fana]]) var agronom og gardbrukar, men er best kjent som mannen som utrydda smaleskabben i Noreg og på Island.
 
Myklestad vart fødd på garden [[Myklestad]] i [[Uggdal]] i Tysnes kommune. Han var yngste son på garden. Av det som finst att av dokument etter han, tyder alt på at han må ha vore både driftig og føretaksam. Han vart elev ved jordbruksskulen i [[Kvinnherad]], der han fekk tittelen ”Landbrugsseminarist”. Det finst mange attestar frå forskjellig hald etter han, og alle stader er det berre vellæta. Han vert omtala som ”et flittigt og agtværdig Menneske” med stor lærehug. Etter kvart vart han agronom, og garden han kjøpte i [[Fana]], vart snart drive fram til eit mønsterbruk. Og slik kunne han ha enda sine dagar, som ein flittig og dyktig bonde om det ikkje hadde vore for smaleskabben som herja land og strand rundt.</onlyinclude>


Myklestad vart fødd på garden [[Myklestad]] i [[Uggdal]] i [[Tysnes kommune]]. Han var yngste son på garden. Av det som finst att av dokument etter han tyder alt på at han må ha vore både driftig og føretaksam. Han vart elev ved jordbruksskulen i [[Kvinnherad]], der han fekk tittelen ”Landbrugsseminarist”. Det finst mange attestar frå forskjellig hald etter han, og alle stader er det berre vellæta. Han vert omtala som ”et flittigt og agtværdig Menneske” med stor lærehug. Etter kvart vart han agronom, og garden han kjøpte i [[Fana]], vart snart drive fram til eit mønsterbruk.</onlyinclude>Og slik kunne han ha enda sine dagar, som ein flittig og dyktig bonde om det ikkje hadde vore for smaleskabben som herja land og strand rundt.
==Saueskabben Psoroptes==
==Saueskabben Psoroptes==
Med den såkalla saueskabben ([[Psoroptes]]) hadde det seg slik at den kan ha kome med saueimport frå [[England]] eller [[Spania]] på byrjinga av 1800-talet. Sjukdommen herja fælt, og etter kvart vart det så ille at styresmaktene oppnemnde lokale ”skabbnemnder” som skulle freista få bukt med skabben under leiing av veterinær og agronomar. I 1862 vart såleis veterinær [[W. Schou]] tilsett for å leia aksjonen på [[Vestlandet]]. Han prøvde seg fram med forskjellige midlar, og trass i at bøndene sjølve meinte at sjukdommen måtte liggja i blodet valde Schou til slutt ein utvortes kur – nemleg å vaska sauene med ein saus av eit halvt kilo rein amerikansk tobakk som vart kokt i ti liter vatn i to timar. Dyra vart bada i 10 minutt med blandinga, som så vart teke oppatt etter 4-5 dagar. Deretter måtte smalen haldast innandørs dei fyrste dagane så ikkje tobakksluten skulle bli vaska vekk av regn og ruskever.
Med den såkalla saueskabben ([[Psoroptes]]) hadde det seg slik at den kan ha kome med saueimport frå [[England]] eller [[Spania]] på byrjinga av 1800-talet. Sjukdommen herja fælt, og etter kvart vart det så ille at styresmaktene oppnemnde lokale «skabbnemnder» som skulle freista få bukt med skabben under leiing av veterinær og agronomar. I 1862 vart såleis veterinær [[W. Schou]] tilsett for å leia aksjonen på [[Vestlandet]]. Han prøvde seg fram med forskjellige midlar, og trass i at bøndene sjølve meinte at sjukdommen måtte liggja i blodet valde Schou til slutt ein utvortes kur – nemleg å vaska sauene med ein saus av eit halvt kilo rein amerikansk tobakk som vart kokt i ti liter vatn i to timar. Dyra vart bada i 10 minutt med blandinga, som så vart teke oppatt etter 4-5 dagar. Deretter måtte smalen haldast innandørs dei fyrste dagane så ikkje tobakksluten skulle bli vaska vekk av regn og ruskever.


Dyrlækjar Schou fekk fleire assistentar med seg på dette arbeidet, og ein av dei ivrigaste og flinkaste var Ole Myklestad. Ja, så effektiv var han at han etter kvart tok over leiinga av dette store prosjektet. Berre i søndre [[Bergenhus]] vart nær på 130 000 sauer vaska på dette viset.  
Dyrlækjar Schou fekk fleire assistentar med seg på dette arbeidet, og ein av dei ivrigaste og flinkaste var Ole Myklestad. Ja, så effektiv var han at han etter kvart tok over leiinga av dette store prosjektet. Berre i [[Søndre Bergenhus amt|søndre Bergenhus]] vart nær på 130 000 sauer vaska på dette viset.  


Frå [[Stavanger]] i sør til [[Christiania]] i aust og heilt opp i det nordenfjeldske – overalt var ”hr. Agronom Møklestad” energisk på farten og utrydda skabben med glimrande resultat. I 1892 vart Ole Myklestad såleis tildelt [[Norges Vel]] si store sylvmedalje.
Frå [[Stavanger]] i sør til [[Christiania]] i aust og heilt opp i det nordenfjeldske – overalt var ”hr. Agronom Møklestad” energisk på farten og utrydda skabben med glimrande resultat. I 1892 vart Ole Myklestad såleis tildelt [[Norges Vel]] si store sylvmedalje.
Linje 25: Linje 26:
Om veret var dårleg, så var det heller ikkje rare matstellet på desse lange ”Inspektionsturene”. Sant nok vart dei alltid teke vel imot og fekk både kaffi og kaker, men som oftast måtte dei reisa vidare utan middagsmat. Ein stad fekk dei servert aure som var fanga med garn under isen, men det var eit unnatak. Kvifor islendingane var så knipne med middagsmaten seier han ikkje noko om – men kanskje dei ikkje hadde så mykje mat å spandera bort vinterstid? Det var elles ikkje småtteri samanlikna med norske tilhøve, mange av dei islandske gardane. Såleis fortel han om ein gard med 100 hestar, 16 kyr og 400 sauer – det var mykje på den tida!  
Om veret var dårleg, så var det heller ikkje rare matstellet på desse lange ”Inspektionsturene”. Sant nok vart dei alltid teke vel imot og fekk både kaffi og kaker, men som oftast måtte dei reisa vidare utan middagsmat. Ein stad fekk dei servert aure som var fanga med garn under isen, men det var eit unnatak. Kvifor islendingane var så knipne med middagsmaten seier han ikkje noko om – men kanskje dei ikkje hadde så mykje mat å spandera bort vinterstid? Det var elles ikkje småtteri samanlikna med norske tilhøve, mange av dei islandske gardane. Såleis fortel han om ein gard med 100 hestar, 16 kyr og 400 sauer – det var mykje på den tida!  


Slik kava dei seg fram frå gard til gard heile vinteren. Ofte kunne den lause snøen nå opp til buken på hestane. For å spara tid reid dei rett som det var gjennom fjellområde og over isbrear. Vinden reiv og sleit, det var ned til ti kuldegradar – og svoltne var dei. Nokre stader fann dei noko underleg: kjelder med varmt vatn, med ”en udmerket Badetemperatur”. Ja, ikkje berre det, men somme stader var vatnet så varmt at dei kunne koka medbrakt fisk i kjeldene.
Slik kava dei seg sakte fram frå gard til gard heile vinteren. Ofte kunne den lause snøen nå opp til buken på hestane. For å spara tid reid dei rett som det var gjennom fjellområde og over isbrear. Vinden reiv og sleit, det var ned til ti kuldegradar – og svoltne var dei. Nokre stader fann dei noko underleg: kjelder med varmt vatn, med ”en udmerket Badetemperatur”. Ja, ikkje berre det, men somme stader var vatnet så varmt at dei kunne koka medbrakt fisk i kjeldene.


==Nye reiser==
==Nye reiser==
Linje 35: Linje 36:


==Medaljar og utmerkingar==
==Medaljar og utmerkingar==
<onlyinclude>{{thumb|Bøker av Ole Myklestad.jpg|Ole Myklestad gav ut fleire småskrifter om behandling av saueskabb, både i Noreg og på Island. Universitetsbiblioteket i Reykjavik.|Knut Rage}}
{{thumb|Bøker av Ole Myklestad.jpg|Ole Myklestad gav ut fleire småskrifter om behandling av saueskabb, både i Noreg og på Island. Universitetsbiblioteket i Reykjavik.|Knut Rage}}
I 1906 tok han ut på ei rundreise for å sjå til korleis det hadde gått. Det viste seg då at prosjektet hadde vore særs vellukka. Ikkje ein einaste sau var blitt angripen på nytt. Ole Myklestad var blitt ”dagens helt”.
I 1906 tok han ut på ei rundreise for å sjå til korleis det hadde gått. Det viste seg då at prosjektet hadde vore særs vellukka. Ikkje ein einaste sau var blitt angripen på nytt. Ole Myklestad var blitt ”dagens helt”.
Linje 50: Linje 51:
==Litteratur og kjelder==
==Litteratur og kjelder==
* {{hbr1-1|pf01036693008538|Ole Myklestad}}.
*{{folketelling|pf01036693008538|Ole T. Myklestad|1910|Fana herad|nn}}
*Drange, Ernst Berge: ''Tysnes gards- og ættesoge, band 2''. Utg. Tysnes Sogelag, 1987.
*Drange, Ernst Berge: ''Tysnes gards- og ættesoge, band 2''. Utg. Tysnes Sogelag, 1987.
*[[Heggland, Johannes]]: Tysnes - det gamle Njardarlog. Utg. Tysnes Sogelag, 1975.
*[[Heggland, Johannes]]: Tysnes - det gamle Njardarlog. Utg. Tysnes Sogelag, 1975.
Linje 57: Linje 60:
*Samling av dokument med kopi av brev og attestar, utlånt av Torbjørn K. Myklestad, Tysnes.
*Samling av dokument med kopi av brev og attestar, utlånt av Torbjørn K. Myklestad, Tysnes.


[[Kategori: Personer]]
{{DEFAULTSORT:Myklestad, Ole}}
[[Kategori: Småfe]]  
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori: Island]]
[[Kategori:Småfe]]  
[[Kategori: Gardbrukere]]
[[Kategori:Island]]
[[Kategori: Tysnes kommune]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori: Bergen kommune]]
[[Kategori:Tysnes kommune]]
[[Kategori: Hordaland fylke]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori: Fødsler i 1841]]
[[Kategori:Fødsler i 1841]]
[[Kategori: Dødsfall i 1918]]
[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer