Ole Olsen Hetletvedt (1797–1849): Forskjell mellom sideversjoner

Motivene for at Ole bestemte seg for å reise er litt uklare, men det viser seg at i forberedelsen til utvandringen så har det vært snakk om hvordan de skulle løse det med barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825. Så det var altså behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den rollen. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]] men det regnes som sannsynlig at de skal ha hatt noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>

Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune|Tysvær]] og [[Skjold kommune|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref> Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de og han reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal han ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn der i 1830. Han dro så til Kendall County, Illinois i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Når Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. Han var også en ivrig skribent, og skrev flere avisinnlegg i den norska-amerikanske avisen Nordlyset der han støttet arbeidet for å opphøre slaveriet i Amerika.<ref>Golf 1999: 138.</ref> Ole Olsen Hetletvedt døde i Kendall County, Illinois i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>  

* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>. xx#. 1896. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.