Ole Olsen Hetletvedt (1797–1849): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
(avsnitt og språkpirk)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 17: Linje 17:
Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster, Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune|Tysvær]] og [[Skjold kommune|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref>  
Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster, Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune|Tysvær]] og [[Skjold kommune|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref>  


Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden, så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de. Han reiste blant annet til Niagara Falls i staten New York, der han skal ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain, og paret fikk sitt første barn i 1830. Familien dro videre til Kendall County, Illinois, i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Da Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson.  
Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden, så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de. Han reiste blant annet til Niagara Falls i staten New York, der han skal ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain, og paret fikk sitt første barn i 1830. Familien dro videre til Kendall County, Illinois, i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Da Ole kom til Amerika droppet han etter hvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson.  


Ole var en ivrig skribent, og skrev flere avisinnlegg i den norsk-amerikanske avisen [[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)|Nordlyset]], blant annet om sin motstand mot slaveriet i Amerika.<ref>Golf 1999: 138.</ref>  
Ole var en ivrig skribent, og skrev flere avisinnlegg i den norsk-amerikanske avisen [[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)|Nordlyset]], blant annet om sin motstand mot slaveriet i Amerika.<ref>Golf 1999: 138.</ref>  
Linje 34: Linje 34:
* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>. 1896. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.
* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>. 1896. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.
* Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011081108096}}.
* Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011081108096}}.
[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Haugianisme]]
[[Kategori:Haugianisme]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
[[Kategori:Rogaland fylke]]
[[Kategori:Ryfylke]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:Fødsler i 1797]]
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]
{{DEFAULTSORT:Hetletvedt, Ole Olsen}}
{{bm}}