Ole Olsen Søm (1805–1874)

Ole Olsen Søm var gårdbruker og skipsreder. Han bodde på Søm i Fjære.

Familie

Ole Olsen Søm er født 30/6 1805 i Fjære. Foreldrene er Ole Thomassen Espenes/Søm og Helje Olsdatter Esketveit.

Ole var gift to ganger:

Gift 1. gang, 1/11/1832 på Hidra, med Ellen Margrethe Jansdatter Rasvåg, født 13/9 1807. Hennes foreldre er Adel Bergitte og Jens Michael Jansen. I 1801 heter det at han er "Commissionair over skibshavnen rossvaag, samt jordløs huusmand". Jens Michael Jansen er bl.a. kjent for sin rolle i det folk på Hidra husker som "Slaget på Kjellnes".[1]

Ellen og Ole fikk:

  • Ole Martin Olsen Søm f 26/10 1833. Død 1835.
  • Helene Bergithe Olsdatter Søm. Født 31/7 1835, død av kreft 19/4 1901. Gift med Anders Olsen Falk (1819-1871).
  • Ovidia Margrethe Olsdatter Søm. Født 11/9 1837.
  • Frederikke Emilie olsdatter Søm. Født 1/5 1842. Gift med Lars Arctander (f 1822).
  • Ingeborg O. Olsdatter Søm. Født 1843.
  • Otilie Olsen Søm. Født 14/1 1844, død 10/12 1920. Gift med Kristen Pedersen Kleven (1838-1878).

Gift 2. gang med Kirsten Olsdatter Falck. Hun er født 29/8 1816 på Hasla og døde 1/1 1901. Kirstens foreldre er Ole Abrahamsen Falk (1788-1839) og Anne Jensdatter Birketveit (1780-1856).

Kirsten og Ole fikk:

  • Ole Falk Olsen Søm. Født 1854, død 1880 i Arendal. Skipsmegler, kontorist.
  • Clara Octavia Olsdatter Søm. Født 20/11 1855. Gift med Peder Hans Pedersen (1841-1910).
  • Anna Margrethe Olsdatter Søm. Født 5/8 1857. Død 20/5 1876 i Oslo. Gift med Gustav Bertinius Olesen Boe (1843-1914).
  • Thomas Caspar Kruse Olsen Søm. Født 12/7 1859, død 1883. Sjømann.

Næring og annet

Sjøfart

Ole Olsen knyttes til følgende skuter:

  • Victoria, brigg. I 1862 omtalt i klasse B2, 93 1/2 kommerselester. Skipet er bygget i 1851. Ole Olsen Søm står som reder. Skipper er L. Jensen."Victoria" er assurert i Fjære og Arendalsforeningen.[2] I 1864 er K. K. Løvold skipper. I 1874 får enken Kirsten Olsen hjemmelsbrev til Victoria, mot at barna tar panteansvar.[3]
  • Nicolai Jean, bark. omtalt i Møllers liste i 1862. 204 kommerselester, bygget i 1820. "O. Olsen Søm m. Fl." står som redere. Assurert i Arendals og Fjæreforeningen.[4]
  • Betty, omtalt som "Skib" i Ingemanns liste i 1864. Skuta er på 108 kommerselester. Skipper er L. Jensen og Ole Olsen Søm er reder. Skuta er klassifisert i klasse B1 og er knyttet til Arendalsforeningen.[5]
  • Linnea, bark. I 1874 får enken Kirsten Olsen, hjemmelsbrev til denne.[6]
  • Vasco da Gama, bark. I 1874 får Kirsten Olsen hjemmelsbrev på 1/4 av denne.[7]


Så sent som i 1891 omtaler enken, Kirsten, seg som skibsrederinne og jordbrugerske.[8]

Familievillaen på Søm ble senere solgt/brukt til Fjære fattiggård.

I Nordisk Tidende trykkes 17/1 1952 en lengre artikkel om Fjære Gamlehjem. Her heter det:

"I slutten av 1800-årene bygget kaptein og reder Olsen et vakkert hjem på fedrenegården innerst i Søm-kilen. Et av de vakreste hjem på Sørlandet, ble det sagt. Han hentet interiørarkitekt fra Danmark til å sørge for innredningen og gartner til å planlegge hagen. Han la grunnen til sin formue under Krimkrigen, og senere hadde rederiet vokst jevnt og sikkert. Nå lå stadig barker og galeaser og speilte seg ute i kilen, nettopp vendt hjem fra Svartehavsfart. I det praktfulle hjemmet styrte rederens frue, født Falck, som kom fra en gammel dansk familie. Årene gikk, og bøketrærne i alleen som førte Dpp til huset ble store og statelige.

Så døde skipsreder Olsen i 1874, og fruen ble alene med rederiet og huset. Overgangen fra seil til damp ødela økonomien for dette rederifirmaet som for så mange andre. I 1901 ble gården og huset overdratt til Fjære kommune. Under navnet "Fjære fattiggård" fikk bygden et hjem for "gamle, børn og ubemidlede" som det den gang hette. Det ble opprettet ved hjelp av Børnehjemsfondet Torborg Lundes Legat og Kommunebevilling". § 1 i reglementet lyder: "Anstalten bærer navn af Fjære fattiggaard, og dens hensigt er at modarbeide de stigende fattigudgifter, at virke til større arbeidsomhed, orden, nøisomhed og sædelighed, samt at skaffe den fattigunderstøttede forsvarlig pleie." Det er ikke vanskelig å skimte den kommunale pekefinger som var hevet over "anstalten". Heldigvis skiftet den karakter etter som årene gikk. Det ble "Fjære gamlehjem" og alt kom inn i mer humane former. Til slutt kom alderstrygden inn i bildet og de gamle ble betalende pensjonærer, de som ikke allerede var det.

Men forut for dette hendte det noe. Skipsreder Olsens flotte hovedbygning brente ned i 1913. En murbygning ble oppført, men den hadde ikke noe av forgjengerens fornemme og stilsikre karakter. Men den gjør sin nytte, og er vel noe rommeligere. Utstyret var primitivt, og det er først etter krigen at gamlehjem met på Som har fått tidsmessig utstyr.

Fjære gamlehjem har nå et belegg på 27 pensjonærer. De fleste er kanskje født utenfor kommunen. Ragnvald Hansen som kommer fra Trondenes til Johanne Marie Ambrosiussen fra Ringerike. Den eldste i laget, Tone Larsen, fylte nylig 92 år. Hun har vært sprek og trivelig helt til hun for kort tid siden brakk hoften og måtte på sykehus."

Referanser

  1. Helge Hansson 23/9/2016
  2. H.E. Møller: Klasse-Fortegnelse over norske Skibe 1862
  3. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gf/L0003: Panteregister nr. 3, 1871-1940, s. 30 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080502340032
  4. H.E. Møller: Klasse-Fortegnelse over norske Skibe 1862
  5. A. Ingemann (1864): Den norske handelsflaade : fortegnelse efter Flagnummerne
  6. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gf/L0003: Panteregister nr. 3, 1871-1940, s. 31 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080502340033
  7. SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gf/L0003: Panteregister nr. 3, 1871-1940, s. 32 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080502340034
  8. FT1891 Fjære - personliste foto 5120