Ole Richter: Forskjell mellom sideversjoner

Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name="venner" /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefullt var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name="venner" />

Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name="venner" />