Ole Richter: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Ole Richter (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31

79 byte lagt til , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Statsminister Ole Richter.JPG|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}
-'''[[Ole Richter|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1973 | forfatter = Andreas Ystad | artikkel = Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972 | tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1:  Den ålmenne delen; første halvbind | utgivelsessted = Inderøy | forlag = kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208008 | side = 373-377 }}</ref>
+'''[[Ole Richter|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1973 | forfatter = Andreas Ystad | artikkel = Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972 | tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1:  Den ålmenne delen; første halvbind | utgivelsessted = Inderøy | forlag = kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208008 | side = 373-377 }}</ref>
 Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>
@@ Linje 40: / Linje 40: @@
 == Statsminister i Stockholm ==
 {{thumb|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg|Ministerhotellet på Blasieholmen i Stockholm, hvor den norske statsrådsavdelingen hadde sine kontorer og hvor Richter tok sitt liv. Bygningen ble revet i 1911.|[[Narve Skarpmoen]]}}
-. juni 1884 ble han – som medlem av [[Johan Sverdrups regjering]] – utnevnt til statsminister i Stockholm. Forholdet til Johan Sverdrup medførte imidlertid stadig voksende problemer.
+. juni 1884 ble han – som medlem av [[Johan Sverdrups regjering]] – utnevnt til [[Norges statsminister i Stockholm|statsminister i Stockholm]]. Forholdet til Johan Sverdrup medførte imidlertid stadig voksende problemer.
 De politiske uoverensstemmelser ble særlig tydelige da Sverdrup i april 1885 presset Richters venn, arméminister Ludvig Daae, ut av regjeringen.
@@ Linje 58: / Linje 58: @@
 == Videre virksomhet på Rostad ==
-Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name="venner" />
+Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (1827–1911)|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name="venner" />
 Ebba Astrup, med kallenavnet «Mor Rostad», drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester (fra 2017 stiftelsen CRUX) som i dag også eier gården<ref name="venner" /> og driver en barnevernsinstitusjon for barn og unge i alderen 12-18 år med store omsorgsbehov.
@@ Linje 85: / Linje 85: @@
 * {{Kilde bok|forfatter=Fuglum, Per |tittel=Ole Richter. Statsministeren |utgivelsesår=1964 |ref=refFuglum1964 |forlag=Universitetsforlaget |utgivelsessted=Oslo}}
 * {{Kilde bok|forfatter=Fuglum, Per |artikkel=Ole Richter |utgivelsesår=2003 |tittel=Norsk biografisk leksikon |forlag=Kunnskapsforlaget |utgivelsessted=Oslo |bind=7 |utgave=2 |url=https://nbl.snl.no/Ole_Richter |isbn=82-573-1009-3}}
-* Koht, Halvdan: Artikkel om Ole Richter i Norsk biografisk leksikon bd. XI, 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008050700032}}.
+* Koht, Halvdan: Artikkel om Ole Richter i Norsk biografisk leksikon bd. XI, 1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008050700032}}.
 * {{Kilde artikkel|forfatter=Lavik, Nils J. |tittel=Politikk og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters selvmord |publikasjon=Kirke og Kultur |utgivelsesår=2000 |bind=105 |nummer=4 |side=291–309 |ref=refLavik2000}}
 * {{Kilde bok|forfatter=Over-Rein, Karl |utgivelsesår=2011 |tittel=Ole Richter. Statsministeren som valgte revolveren |utgivelsessted=Oslo |forlag=Historie & kultur |isbn=978-82-92870-53-2}}
-* {{Kilde bok|forfatter=[[Gurine Richter (f. 1827)|Richter, Gurine]] |tittel=Stamtavle over slægten Richter |utgivelsesår=1910 |utgivelsessted=Bergen |ref=refRichter1910 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906068 }}
+* {{Kilde bok|forfatter=[[Gurine Richter (1827–1911)|Richter, Gurine]] |tittel=Stamtavle over slægten Richter |utgivelsesår=1910 |utgivelsessted=Bergen |ref=refRichter1910 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906068 }}
 * {{Kilde bok|forfatter=[[Øystein Sørensen|Sørensen, Øystein]] |tittel=1880–årene: Ti år som rystet Norge |utgivelsesår=1984 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Universitetsforlaget |isbn=82-00-06966-4 |ref=refSørensen1984}}
 * {{hbr1-1|pf01038342001641|Ole Richter}}.