645
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 18: | Linje 18: | ||
Ole hadde en fin sangstemme, og han fikk privatundervisning i sang i fire år. Han drømte om å bli operasanger, men torde aldri å ta det store spranget. I stedet arbeidet han som lærer en rekke steder i Norge, og han underviste blant annet i sang og gymnastikk. Han sang også i kor og var i løpet av sitt liv dirigent for 15 kor over hele landet, blant annet på Stord, i Sandefjord, på Salsbruket, i Øvre Eiker, i Horten, på Notodden, på Ski og i Moss. | Ole hadde en fin sangstemme, og han fikk privatundervisning i sang i fire år. Han drømte om å bli operasanger, men torde aldri å ta det store spranget. I stedet arbeidet han som lærer en rekke steder i Norge, og han underviste blant annet i sang og gymnastikk. Han sang også i kor og var i løpet av sitt liv dirigent for 15 kor over hele landet, blant annet på Stord, i Sandefjord, på Salsbruket, i Øvre Eiker, i Horten, på Notodden, på Ski og i Moss. | ||
Ett år vant Ole 25 000 kroner i tipping. For disse pengene kjøpte han et hus til familien, på Hokksund i Øvre Eiker, dit familien nå hadde flyttet, fordi de hadde gode venner der, familien Loe. Huset de kjøpte på Hokksund, kalte de for Skogan, etter den store eiendommen i Sandefjord, som Marthas farfar hadde bodd på. I dette huset drev Ole og Martha landhandel. Etter åtte år på Hokksund flyttet de til Horten, der de ble boende i ti år. | Ett år vant Ole 25 000 kroner i tipping. For disse pengene kjøpte han et hus til familien, på Hokksund i Øvre Eiker, dit familien nå hadde flyttet, fordi de hadde gode venner der, familien Loe. Huset de kjøpte på Hokksund, kalte de for Skogan, etter den store eiendommen i Sandefjord, som Marthas farfar hadde bodd på. I dette huset drev Ole og Martha landhandel. Etter åtte år på Hokksund flyttet de til Horten, der de ble boende i ti år. Der bodde det mange andre som også het Ole Olsen, og derfor byttet Ole og Martha etternavn til Truber, som var et stedsnavn ved Skogan-gården i Sandefjord, som Marthas far og farfar hadde hatt tilknytning til. | ||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
Linje 24: | Linje 24: | ||
Etter krigen jobbet Ole som lærer på Ski i syv år og i Moss i fire år, til 1962. I Moss bodde Marthas sønn, Sigurd Astrup Rolfsen, med barn og barnebarn. I 1962 flyttet Ole og Martha til Skudeneshavn på Karmøy, der datteren Kari var bosatt, med mann og barn. Ole underviste i skolen i Skudeneshavn også. Da datteren Kari og familien flyttet til Nord-Aurdal i Valdres, flyttet Ole og Martha etter, nå som pensjonister. Så flyttet Kari og familien nok en gang, denne gang til Tønsberg, mens Ole og Martha bosatte seg i Åsgårdstrand, ikke langt unna. Den siste flyttingen deres fant sted i 1974, da de flyttet inn i huset til datteren Kari og hennes familie i Tønsberg, etter at Ole hadde fått slag. | Etter krigen jobbet Ole som lærer på Ski i syv år og i Moss i fire år, til 1962. I Moss bodde Marthas sønn, Sigurd Astrup Rolfsen, med barn og barnebarn. I 1962 flyttet Ole og Martha til Skudeneshavn på Karmøy, der datteren Kari var bosatt, med mann og barn. Ole underviste i skolen i Skudeneshavn også. Da datteren Kari og familien flyttet til Nord-Aurdal i Valdres, flyttet Ole og Martha etter, nå som pensjonister. Så flyttet Kari og familien nok en gang, denne gang til Tønsberg, mens Ole og Martha bosatte seg i Åsgårdstrand, ikke langt unna. Den siste flyttingen deres fant sted i 1974, da de flyttet inn i huset til datteren Kari og hennes familie i Tønsberg, etter at Ole hadde fått slag. | ||
Ole | Ole Truber var speiderleder og drev med turn i mange år. Han var så sprek at han som 70-åring både kunne slå hjul og stå på hendene, samtidig som han deklamerte alle versene i Henrik Ibsens dikt, Terje Vigen. | ||
Ole begynte å gå med sort alpelue etter at han mistet håret midt i livet. | Ole begynte å gå med sort alpelue etter at han mistet håret midt i livet. | ||
Ole ble 89 år gammel og døde i Tønsberg i mai 1981. | Ole ble 89 år gammel og døde i Tønsberg i mai 1981. |
redigeringer