Omgangsskole: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kategoriendring som følge av opprydding.)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Omgangsskolen''' var den vanligste skoleformen fram til 1860, men allerede i 1827 hadde Norge fått en ny lov som slo fast at at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld.  
'''Omgangsskolen''' var den vanligste skoleformen fram til 1860, men allerede i 1827 hadde Norge fått en ny lov som slo fast at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld.  
De fleste bygdene hadde ikke faste skolehus så undervisningen foregikk rundt om på gårdene. Gårdene fikk pålegg om å holde læreren med mat og hus, og elevene med skolestue på omgang. Omgangsskolen ble enkelte steder opprettholdt helt til 1936, da den nye [[folkeskoleloven]] satte en endelig stopper for ordningen.
De fleste bygdene hadde ikke faste skolehus så undervisningen foregikk rundt om på gårdene. Gårdene fikk pålegg om å holde læreren med mat og hus, og elevene med skolestue på omgang. Omgangsskolen ble enkelte steder opprettholdt helt til 1936, da den nye [[folkeskoleloven]] satte en endelig stopper for ordningen.


==Kilde==
==Kilde==
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Omgangsskole Omgangsskole] på no.wikipedia.org
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Omgangsskole Omgangsskole] på no.wikipedia.org
{{Bm}}


[[Kategori:Utdanning etter type]]
[[Kategori:Utdanning etter type]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:03

Omgangsskolen var den vanligste skoleformen fram til 1860, men allerede i 1827 hadde Norge fått en ny lov som slo fast at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld. De fleste bygdene hadde ikke faste skolehus så undervisningen foregikk rundt om på gårdene. Gårdene fikk pålegg om å holde læreren med mat og hus, og elevene med skolestue på omgang. Omgangsskolen ble enkelte steder opprettholdt helt til 1936, da den nye folkeskoleloven satte en endelig stopper for ordningen.

Kilde