Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 415
redigeringer
Litt utvidelse av innledningen + avsnittet om musikalske selskap
(korr.) |
(Litt utvidelse av innledningen + avsnittet om musikalske selskap) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde son offisiell åpningen her 16. februar 1959.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | {{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde son offisiell åpningen her 16. februar 1959.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | ||
'''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' | '''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera. | ||
Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i København fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere bosatt i København. | |||
Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim. | |||
== Musikalske selskap == | == Musikalske selskap == | ||
Nordmenn medvirket av og til i gjestespillene fra utlandet. De kunne fra slutten av 1700-tallet rekrutteres fra de mange [[Musikalske selskap|musikalske]] og [[Dramatiske selskap|dramatiske selskapene]] som ble dannet i en rekke norske byer på denne tiden. De var sammenslutninger av amatører, som oftest fra de høyere sosiale lag, som framførte musikk eller spilte teater i lukkede forsamlinger. De fikk også innredet egnede lokaler eller reist bygninger til formålet. | |||
Amatørselskapene oppførte helst syngespill eller vaudeville, som hadde betydelige innslag av sang og musikk. Et av de største, [[Det musicalske Lyceum]] i Christiania, oppførte 25 syngespill i perioden 1810-1828. På lyceet er ble det etter hvert også satt opp stykker av norske komponister og forfattere, som syngespillet [[Fjeldeventyret]] av [[Waldemar Thrane (1790–1828)|Waldemar Thrane]] og [[Henrik Anker Bjerregaard]]. | |||
== Christiania Theater == | == Christiania Theater == | ||
| Linje 57: | Linje 63: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://www.nb.no/opera/historie.php Kort norsk operahistorie], Trine Næss, [[Nasjonalbiblioteket]] | * [https://www.nb.no/opera/historie.php Kort norsk operahistorie], Trine Næss, [[Nasjonalbiblioteket]] | ||
* [https://snl.no/opera Opera] på ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/opera Opera] på ''[[Store norske leksikon]]'' [[Kategori:Musikk]] [[Kategori:Opera| ]] [[Kategori:Oslo kommune]] [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||