Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
→Andre operascener: Flyttet litt innhold som begynnelse på mer generelt geografisk fokus.
(kan F-merkes) |
(→Andre operascener: Flyttet litt innhold som begynnelse på mer generelt geografisk fokus.) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Etter dette lå operavirksomheten i hovedsak nede, før Christiania Theater i 1889 lyktes å få kommunal driftsstøtte at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap. | Etter dette lå operavirksomheten i hovedsak nede, før Christiania Theater i 1889 lyktes å få kommunal driftsstøtte at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap. | ||
== Andre operascener == | == Andre operascener i Kristiania == | ||
{{thumb|Opera Comique, Trubaduren? - no-nb digifoto 20160201 00140 NB NS 000494Z.jpg|Fra en forestilling på [[Opera Comique]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Opera Comique, Trubaduren? - no-nb digifoto 20160201 00140 NB NS 000494Z.jpg|Fra en forestilling på [[Opera Comique]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Tivoli Opera|Opera Comique|Mayol}} | {{Utdypende artikkel|Tivoli Opera|Opera Comique|Mayol}} | ||
[[Tivoli Opera]] var landets første faste operascene og eksisterte i årene 1882–1886, ledet av [[Olefine Moe]] sammen med Matilda Lundström i lokalene til [[Tivoli Teater]] i [[Christiania Tivoli]]. Virksomheten fikk tilnavnet «Mattis & Moe» og det var på denne tiden svært uvanlig med en slik virksomhet ledet av to kvinner. Olefine Moe fungerte som operasjef, instruktør og sanger, og Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene, med italienske [[Paolo Sperati]] som kunsterisk leder. Operaen hadde bare tre spillesesoner, og det var vanskelig å kunne drive slike kostbare oppsetninger under de kommersielle vilkår de var underlagt, og virksomheten ble hele tiden drevet under trussel av konkurs. | [[Tivoli Opera]] var landets første faste operascene og eksisterte i årene 1882–1886, ledet av [[Olefine Moe]] sammen med Matilda Lundström i lokalene til [[Tivoli Teater]] i [[Christiania Tivoli]]. Virksomheten fikk tilnavnet «Mattis & Moe» og det var på denne tiden svært uvanlig med en slik virksomhet ledet av to kvinner. Olefine Moe fungerte som operasjef, instruktør og sanger, og Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene, med italienske [[Paolo Sperati]] som kunsterisk leder. Operaen hadde bare tre spillesesoner, og det var vanskelig å kunne drive slike kostbare oppsetninger under de kommersielle vilkår de var underlagt, og virksomheten ble hele tiden drevet under trussel av konkurs. | ||
Det kom flere nye teaterscener i Kristiania de første tiårene av 1900-tallet, som [[Centralteatret]] som også spilte operaoppsetninger i de første tiårene av 1900-tallet og [[Søilen teater]] i [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]] 1, som eksisterte i perioden 1930–1942 og som også hadde | Det kom flere nye teaterscener i Kristiania de første tiårene av 1900-tallet, som [[Centralteatret]] som også spilte operaoppsetninger i de første tiårene av 1900-tallet og [[Søilen teater]] i [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]] 1, som eksisterte i perioden 1930–1942 og som også hadde operaproduksjoner. | ||
I [[1918]] kom det en ny fast operascene i hovedstaden, den private [[Opera Comique]], finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadmistratoren [[Benno Singer]] (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev det nærliggende [[Christiania Tivoli]]. Åpningsforestillingen var [[29. november]] [[1918]] med Norgespremieren på ''Samson og Dalila'' av Camille Saint-Saëns. Operaen hadde et repertoar på et høyt nivå med anerkjente norske sangere, som den unge [[Kirsten Flagstad]] (1895–1962), [[Katinka Storm Foxall (1887–1954)|Katinka Storm Foxall]] (1887–1954), [[Erica Darbo]], [[Bjørn Talén]], [[Erling Krogh]], [[Sigurd Hoff]], [[Carsten Ørner]], [[Conrad Arnesen]] og [[Simon Edwardsen]]. Blant gjestesangere var [[Erik Ole Bye]] og [[Karl Aagaard Østvig]], foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop. Opera Comique stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919. | I [[1918]] kom det en ny fast operascene i hovedstaden, den private [[Opera Comique]], finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadmistratoren [[Benno Singer]] (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev det nærliggende [[Christiania Tivoli]]. Åpningsforestillingen var [[29. november]] [[1918]] med Norgespremieren på ''Samson og Dalila'' av Camille Saint-Saëns. Operaen hadde et repertoar på et høyt nivå med anerkjente norske sangere, som den unge [[Kirsten Flagstad]] (1895–1962), [[Katinka Storm Foxall (1887–1954)|Katinka Storm Foxall]] (1887–1954), [[Erica Darbo]], [[Bjørn Talén]], [[Erling Krogh]], [[Sigurd Hoff]], [[Carsten Ørner]], [[Conrad Arnesen]] og [[Simon Edwardsen]]. Blant gjestesangere var [[Erik Ole Bye]] og [[Karl Aagaard Østvig]], foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop. Opera Comique stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
{{thumb|Kirsten Flagstad rollebilde.png|[[Kirsten Flagstad]] som Germaine i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914. Dette rollebildet ble i speilvendt versjon brukt på den norske 100-kronerseddelen.|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}} | {{thumb|Kirsten Flagstad rollebilde.png|[[Kirsten Flagstad]] som Germaine i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914. Dette rollebildet ble i speilvendt versjon brukt på den norske 100-kronerseddelen.|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}} | ||
I januar samme år hadde [[Mayol]] åpnet [[Universitetsgata]] 26, dette var mer et kabaretteater, som også hadde operetter og balletter på programmet, hvor særlig [[Kirsten Flagstad]] var et viktig trekkplaster. Til tross for et mer lødig og folkelig program med flere kjent navn involvert, hadde teatret sin siste forestilling 26. mai 1925. | I januar samme år hadde [[Mayol]] åpnet [[Universitetsgata]] 26, dette var mer et kabaretteater, som også hadde operetter og balletter på programmet, hvor særlig [[Kirsten Flagstad]] var et viktig trekkplaster. Til tross for et mer lødig og folkelig program med flere kjent navn involvert, hadde teatret sin siste forestilling 26. mai 1925. | ||
== Bergen == | |||
Utenfor hovedstaden var særlig [[Bergen]] viktig, med flere operaoppsetninger på [[Den Nationale Scene]]. | |||
== Kristiansund == | |||
På 1920- og 1930 satte også [[Edvard Bræin]] opp operaforestillinger i [[Kristiansund]] med lokale musikere og sangere. | |||
== Nationaltheatret == | == Nationaltheatret == | ||