Operahistorie i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}}

Amatørselskapene oppførte helst syngespill eller vaudeville, som hadde betydelige innslag av sang og musikk. Et av de største, [[Det musicalske Lyceum]] i Christiania, oppførte 25 syngespill i perioden 1810-1828. På lyceet er ble det etter hvert også satt opp stykker av norske komponister og forfattere, som syngespillet ''[[Fjeldeventyret]]'' av [[Waldemar Thrane (1790–1828)|Waldemar Thrane]] og [[Henrik Anker Bjerregaard]].  

Hovedstaden fikk sin første, faste teaterscene i 1827 ved åpningen av [[Christiania Theater]], hvor det ble framført syngesspill og ballettelever opptrådte i forestillingene. Etter hvert ble det engasjert skuespillere med god sangstemme, og operaer ble framført. Etter at den første bygningen brant i 1835, ble det i 1837 reist en ny bygning på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]], tegnet av [[stadskonduktør]] [[Christian Heinrich Grosch]]. Denne rommelige bygningen hadde også kapasitet til operaoppsetning, og det ble oppført en del de første årene, blant annet flere av den populære, franske ''opéra-comique''-komponisten Daniel François Esprit Auber og andre populære samtidsverk, samt verker av Wolfgang Amadeus Mozart. Disse ble framført av ensemblets egne habile sangere, samt også italienske gjestespill.

Utover på 1800-tallet satte fornorskningsprosessen av teatrene inn, hvor det ble fokus på norsk repertoar og bruk av profesjonelle norske skuespillere i stedet for de danske som man fram til dette hadde benyttet. Dette medførte også opprettelse av flere scener hvor det også ble framført syngespill og annet musikkteater, som [[Ole Bull]]s [[Det norske Theater]] i Bergen i 1850 og [[Kristiania norske Theater]] i 1852. Da den kontroversielle men kompetente svensken [[Ludvig Josephson]] ble sjef for Christiania Theater i 1873, sørget han for at det ble satt opp et bredt europeisk operarepertoar. Dette var kontroversielt også fordi det ble hevdet at dette kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk. Etter en brann i 1877 måtte teateret stenge en periode og da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson.

Etter dette lå operavirksomheten i hovedsak nede, før Christiania Theater i 1889 lyktes å få kommunal driftsstøtte at byen skulle ha et byorkester; samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap.