Operahistorie i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.  

== Musikalske selskap ==

Nordmenn medvirket av og til i gjestespillene fra utlandet. De kunne fra slutten av 1700-tallet rekrutteres fra de mange [[Musikalske selskap|musikalske]] og [[Dramatiske selskap|dramatiske selskapene]] som ble dannet i en rekke norske byer på denne tiden. De var sammenslutninger av amatører, som oftest fra de høyere sosiale lag, som framførte musikk eller spilte teater i lukkede forsamlinger. De fikk også innredet egnede lokaler eller reist bygninger til formålet.  

== Christiania Theater ==

{{thumb|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg|[[Christiania Theater]] på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] med bygningen fra 1837 viste en rekke operaforestillinger.|[[Oslo Museum]]|ant. 1899}}

{{Utdypende artikkel|Christiania Theater}}

{{thumb|Opera Comique, Trubaduren? - no-nb digifoto 20160201 00140 NB NS 000494Z.jpg|Fra en forestilling på [[Opera Comique]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}

{{Utdypende artikkel|Tivoli Opera|Opera Comique|Mayol}}

[[Tivoli Opera]] var landets første faste operascene og eksisterte i årene 1882–1886, ledet av [[Olefine Moe]] sammen med  Matilda Lundström i lokalene til [[Tivoli Teater]] i [[Christiania Tivoli]]. Virksomheten fikk tilnavnet «Mattis & Moe» og det var på denne tiden svært uvanlig med en slik virksomhet ledet av to kvinner. Olefine Moe fungerte som operasjef, instruktør og sanger, og Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene, med italienske [[Paolo Sperati]] som kunsterisk leder. Operaen hadde bare tre spillesesoner, og det var vanskelig å kunne drive slike kostbare oppsetninger under de kommersielle vilkår de var underlagt, og virksomheten ble hele tiden drevet under trussel av konkurs.

I [[1918]] kom det en ny fast operascene i hovedstaden, den private [[Opera Comique]], finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadmistratoren [[Benno Singer]] (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev det nærliggende [[Christiania Tivoli]]. Åpningsforestillingen var [[29. november]] [[1918]] med Norgespremieren på ''Samson og Dalila'' av Camille Saint-Saëns. Operaen hadde et repertoar på et høyt nivå med anerkjente norske sangere, som den unge [[Kirsten Flagstad]] (1895–1962), [[Katinka Storm Foxall (1887–1954)|Katinka Storm Foxall]] (1887–1954), [[Erica Darbo]], [[Bjørn Talén]], [[Erling Krogh]], [[Sigurd Hoff]], [[Carsten Ørner]], [[Conrad Arnesen]] og [[Simon Edwardsen]]. Blant gjestesangere var [[Erik Ole Bye]] og [[Karl Aagaard Østvig]], foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop. Opera Comique stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919.

{{thumb|Kirsten Flagstad rollebilde.png|[[Kirsten Flagstad]] som Germaine i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914. Dette rollebildet ble i speilvendt versjon brukt på den norske 100-kronerseddelen.|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}}

I januar samme år hadde [[Mayol]] åpnet [[Universitetsgata]] 26, dette var mer et kabaretteater, som også hadde operetter og balletter på programmet, hvor særlig [[Kirsten Flagstad]] var et viktig trekkplaster. Til tross for et mer lødig og folkelig program med flere kjent navn involvert, hadde teatret sin siste forestilling 26. mai 1925.

== Nationaltheatret ==

{{Utdypende artikkel|Nationaltheatret|Nationaltheatrets orkester}}

Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.  

== Andre regionale operatiltak ==

== Kilder ==

* ''Norges opera & balletthistorie''. Utg. Opera forl. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120807552}}.

* [https://snl.no/opera Opera] på ''[[Store norske leksikon]]''    [[Kategori:Musikk]]  [[Kategori:Opera| ]]  [[Kategori:Oslo kommune]]  [[Kategori:Bergen kommune]]

{{bm}}{{ikke koord}}