Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
Operahistorie i Norge: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Utdrag, F-merking
(Utdrag, F-merking) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | <onlyinclude>{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | ||
'''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera. | '''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera. | ||
Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i København fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere bosatt i København. | Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere bosatt i København. | ||
Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim. | Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude> | ||
== Musikalske selskap == | == Musikalske selskap == | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
== Kristiansund == | == Kristiansund == | ||
{{thumb|18860529 Romsdals Amtstidende En nat paa Maanen.jpg|Omtale i ''[[Romsdals Amtstidende]]'' av operetten ''En Nat paa Maanen'' av [[Harald G. Width]] (tekst) og [[Christian Bræin]] (musikk), som ble oppført tre ganger i Kristiansund i 1886.}} | {{thumb|18860529 Romsdals Amtstidende En nat paa Maanen.jpg|Omtale i ''[[Romsdals Amtstidende]]'' av operetten ''En Nat paa Maanen'' av [[Harald G. Width]] (tekst) og [[Christian Bræin]] (musikk), som ble oppført tre ganger i Kristiansund i 1886.}} | ||
De første syngespillframføringene vi vet om i [[Kristiansund]] fant sted i [[1805]]–[[1807]] hos [[Jens Kaasbøl]] der Storgata 13 nå ligger. [[Kristiansunds Musikalske Selskab]] hadde mange konserter i 1860-åra som bl.a. inkluderte Carl Maria von Webers | De første syngespillframføringene vi vet om i [[Kristiansund]] fant sted i [[1805]]–[[1807]] hos [[Jens Kaasbøl]] der Storgata 13 nå ligger. [[Kristiansunds Musikalske Selskab]] hadde mange konserter i 1860-åra som bl.a. inkluderte Carl Maria von Webers orkesterakkompagnerte skuespill ''Preciosa''. I [[1886]] ble den lokalskrevne operetten ''En Nat paa Maanen : Lokaloperette'' framført under [[Christian Bræin]]s ledelse.<ref>[[Odd W. Williamsen]]: «Kristiansund symfoniorkester 100 år i 2019», publ. på [[Nordmøre museum]]s nettsider.</ref> I [[1896]] ble utdrag av Verdis opera ''Trubaduren'' framført i [[Mølleropsalen]] i Kristiansund med sangsolister og pianoakkompagnement. [[Kristiansund Symfoniorkester]], som de facto hadde eksistert i mange tiår som prosjektorkester, ble formelt stiftet i [[1919]]. Fra 1928 til 1937 satte Christian Bræins sønn [[Edvard Bræin]] opp operaforestillinger i [[Kristiansund]] med [[Kristiansund symfoniorkester]] og lokale sangere. [[Andre verdenskrig]] satte i praksis strek for arbeidet, men det ble igjen satt opp operaforestillinger i 1950-åra. Etter en ny pause ble [[Operaen i Kristiansund]] etablert som organisasjon, og fra [[1971]] har det blitt satt opp minst en opera/operette per år i Kristiansund. | ||
== Nationaltheatret == | == Nationaltheatret == | ||
{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|[[Nationaltheatrets orkester]], med [[Johan Halvorsen]] sittende | {{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|[[Nationaltheatrets orkester]], med [[Johan Halvorsen]] sittende i midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}} | ||
{{Utdypende artikkel|Nationaltheatret|Nationaltheatrets orkester}} | {{Utdypende artikkel|Nationaltheatret|Nationaltheatrets orkester}} | ||
Etter at Christiania Theater etter hvert ble for | Etter at Christiania Theater etter hvert ble for lite, ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensemblet, inklusive orkesteret, gikk mer eller mindre samlet over dit. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. | ||
Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong. | Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong. | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
== Andre regionale operatiltak == | == Andre regionale operatiltak == | ||
I tillegg til de etterhvert jevnlige operaoppsetningene i Bergen og Kristiansund, har det i nyere tid kommet en rekke regionale operatiltak, som RingsakerOperaen fra 1979, Opera Trøndelag med særlig operaen ''Olav Engelbrektsson'' (tidligere ''musikkdramaet Lucie'') på [[Steinvikholm slott]] fra 1992, Opera Nordfjord fra 1998, OscarsborgOperaen på [[Oscarsborg festning]] fra 1998, Opera Østfold fra 2005, Bergen Nasjonale Opera fra 2005, LofotOperaen fra 2009, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester fra 2009, Opera Rogaland fra 2014. Felles for disse er at de ikke har faste ensembler og det er en ulik blanding av deltakelser av amatører og profesjonelle aktører. | I tillegg til de etterhvert jevnlige operaoppsetningene i Bergen og Kristiansund, har det i nyere tid kommet en rekke regionale operatiltak, som RingsakerOperaen fra 1979, Opera Trøndelag med særlig operaen ''Olav Engelbrektsson'' (tidligere ''musikkdramaet Lucie'') på [[Steinvikholm slott]] fra 1992, Opera Nordfjord fra 1998, OscarsborgOperaen på [[Oscarsborg festning]] fra 1998, Opera Østfold fra 2005, Bergen Nasjonale Opera fra 2005, LofotOperaen fra 2009, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester fra 2009, Opera Rogaland fra 2014. Felles for disse er at de ikke har faste ensembler og det er en ulik blanding av deltakelser av amatører og profesjonelle aktører. | ||
== Referanser == | |||
{{reflist}} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 72: | Linje 76: | ||
* ''Norges opera & balletthistorie''. Utg. Opera forl. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120807552}}. | * ''Norges opera & balletthistorie''. Utg. Opera forl. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120807552}}. | ||
* [https://snl.no/opera Opera] på ''[[Store norske leksikon]]'' [[Kategori:Musikk]] [[Kategori:Opera| ]] [[Kategori:Oslo kommune]] [[Kategori:Bergen kommune]] | * [https://snl.no/opera Opera] på ''[[Store norske leksikon]]'' [[Kategori:Musikk]] [[Kategori:Opera| ]] [[Kategori:Oslo kommune]] [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||