Operahistorie i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}}
<onlyinclude>{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}}
'''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.  
'''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.  


Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i København fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere bosatt i København.  
</onlyinclude>== Tidlig historie ==<onlyinclude>
Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.  


Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.  
Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. Den første operaen skal ha blitt framført i salen i andre etasje i [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 under et kongebesøk i 1749.</onlyinclude><ref>''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 3/2023, s. 2</ref><onlyinclude> Men det er usikkert om dette faktisk fant sted.</onlyinclude><ref>[https://www.nb.no/opera/historie.php Kort norsk operahistorie]</ref><onlyinclude>
 
I 1794/1795 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>


== Musikalske selskap ==
== Musikalske selskap ==
Linje 39: Linje 42:
== Kristiansund ==
== Kristiansund ==
{{thumb|18860529 Romsdals Amtstidende En nat paa Maanen.jpg|Omtale i ''[[Romsdals Amtstidende]]'' av operetten ''En Nat paa Maanen'' av [[Harald G. Width]] (tekst) og [[Christian Bræin]] (musikk), som ble oppført tre ganger i Kristiansund i 1886.}}
{{thumb|18860529 Romsdals Amtstidende En nat paa Maanen.jpg|Omtale i ''[[Romsdals Amtstidende]]'' av operetten ''En Nat paa Maanen'' av [[Harald G. Width]] (tekst) og [[Christian Bræin]] (musikk), som ble oppført tre ganger i Kristiansund i 1886.}}
De første syngespillframføringene vi vet om i [[Kristiansund]] fant sted i [[1805]]&ndash;[[1807]] hos [[Jens Kaasbøl]] der Storgata 13 nå ligger. [[Kristian­sunds Musikalske Selskab]] hadde mange konserter i 1860-åra som bl.a. inkluderte Carl Maria von Webers orkesterakkkompagnerte skuespill ''Preciosa''. I [[1886]] ble den lokalskrevne operetten ''En Nat paa Maanen : Lokaloperette'' framført under [[Christian Bræin]]s ledelse.<ref>[[Odd W. Williamsen]]: «Kristiansund symfoniorkester 100 år i 2019», publ. på [[Nordmøre museum]]s nettsider.</ref> I [[1896]] ble utdrag av Verdis opera ''Trubaduren'' framført i [[Mølleropsalen]] i Kristiansund med sangsolister og pianoakkompagnement. [[Kristiansund Symfoniorkester]], som de facto hadde eksistert i mange tiår som prosjektorkester, ble formelt stiftet i [[1919]]. Fra 1928 til 1937 satte Christian Bræins sønn [[Edvard Bræin]] opp operaforestillinger i [[Kristiansund]] med [[Kristiansund symfoniorkester]] og lokale sangere. [[Andre verdenskrig]] satte i praksis strek for arbeidet, men det ble igjen satt opp operaforestillinger i 1950-åra. Etter en ny pause ble [[Operaen i Kristiansund]] etablert som organisasjon, og fra [[1971]] har det blitt satt opp minst en opera/operette per år i Kristiansund.
De første syngespillframføringene vi vet om i [[Kristiansund]] fant sted i [[1805]]&ndash;[[1807]] hos [[Jens Kaasbøl]] der Storgata 13 nå ligger. [[Kristian­sunds Musikalske Selskab]] hadde mange konserter i 1860-åra som bl.a. inkluderte Carl Maria von Webers orkesterakkompagnerte skuespill ''Preciosa''. I [[1886]] ble den lokalskrevne operetten ''En Nat paa Maanen : Lokaloperette'' framført under [[Christian Bræin]]s ledelse.<ref>[[Odd W. Williamsen]]: «Kristiansund symfoniorkester 100 år i 2019», publ. på [[Nordmøre museum]]s nettsider.</ref> I [[1896]] ble utdrag av Verdis opera ''Trubaduren'' framført i [[Mølleropsalen]] i Kristiansund med sangsolister og pianoakkompagnement. [[Kristiansund Symfoniorkester]], som de facto hadde eksistert i mange tiår som prosjektorkester, ble formelt stiftet i [[1919]]. Fra 1928 til 1937 satte Christian Bræins sønn [[Edvard Bræin]] opp operaforestillinger i [[Kristiansund]] med [[Kristiansund symfoniorkester]] og lokale sangere. [[Andre verdenskrig]] satte i praksis strek for arbeidet, men det ble igjen satt opp operaforestillinger i 1950-åra. Etter en ny pause ble [[Operaen i Kristiansund]] etablert som organisasjon, og fra [[1971]] har det blitt satt opp minst en opera/operette per år i Kristiansund.


== Nationaltheatret ==
== Nationaltheatret ==
{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|[[Nationaltheatrets orkester]], med [[Johan Halvorsen]] sittende midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}}
{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|[[Nationaltheatrets orkester]], med [[Johan Halvorsen]] sittende i midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}}
{{Utdypende artikkel|Nationaltheatret|Nationaltheatrets orkester}}
{{Utdypende artikkel|Nationaltheatret|Nationaltheatrets orkester}}
Etter at Christiania Theater etter hvert ble for liten, ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensembelet, inklusive orkesteret gikk mer eller mindre samlet over dit. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere.
Etter at Christiania Theater etter hvert ble for lite, ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensemblet, inklusive orkesteret, gikk mer eller mindre samlet over dit. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere.


Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.  
Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.  
Linje 54: Linje 57:
== Norsk Operaselskap ==
== Norsk Operaselskap ==
{{Utdypende artikkel|Norsk Operaselskap}}
{{Utdypende artikkel|Norsk Operaselskap}}
Norsk Operaselskap eksisterte i årene 1950 til 1958 var var på mange måter Den Norske Operas forløper. Det var et privat aksjeselskap, som med statlig og kommunal støtte organiserte opera- og ballettforestillinger i Oslo og andre byer i Norge. Selskapet ble stiftet og drevet av impresarioen [[Gunnar Brunvoll]], hans bror operasangeren [[Jonas Brunvoll]] og den ungarskfødte dirigenten Istvan Pajor. Foruten den faste kjernen Pajor og sangerne Jonas Brunvoll, [[Ruth Linge]], [[Gerhard Lech-Hanssen]] var virksomheten basert på frilansere.
Norsk Operaselskap eksisterte i årene 1950 til 1958 og var på mange måter Den Norske Operas forløper. Det var et privat aksjeselskap, som med statlig og kommunal støtte organiserte opera- og ballettforestillinger i Oslo og andre byer i Norge. Selskapet ble stiftet og drevet av impresarioen [[Gunnar Brunvoll]], hans bror operasangeren [[Jonas Brunvoll]] og den ungarskfødte dirigenten Istvan Pajor. Foruten den faste kjernen Pajor og sangerne Jonas Brunvoll, [[Ruth Linge]], [[Gerhard Lech-Hanssen]] var virksomheten basert på frilansere.


Selskapet la ned sin virksomhet da Den Norske Opera ble etablert, og hadde sin siste forestilling i [[Folketeaterbygningen]] i februar 1958 med den første oppsetningen i Norge av ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij, før denne scenen ble overtatt av den nye operaen. Gunnar Brunvoll ble ansatt som intendant og direktør i Den Norske Opera, og ble senere også operasjef i årene 1973–1977.
Selskapet la ned sin virksomhet da Den Norske Opera ble etablert, og hadde sin siste forestilling i [[Folketeaterbygningen]] i februar 1958 med den første oppsetningen i Norge av ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij, før denne scenen ble overtatt av den nye operaen. Gunnar Brunvoll ble ansatt som intendant og direktør i Den Norske Opera, og ble senere også operasjef i årene 1973–1977, og broren Jonas ble ansatt som sanger i i Operaen, hvor han var fram til 1972 da han ble skuespiller i [[Riksteatret]].


== Den Norske Opera ==
== Den Norske Opera ==
Linje 64: Linje 67:


Den offisielle åpningen var 16. februar 1959 med forestillingen ''Tiefland'' (''Lavlandet'') av Eugen d’Albert, sammen forestilling som operasjef Kirsten Flagstad hadde debutert med som 18 ½ åring på [[Nationaltheatret]]s scene 12. desember 1913. Åpningsforestillingen var en stor suksess, og avisene skrev «Strålende start for Den Norske Opera - Orkanaktig bifall -». Operaen hadde ved åpningen totalt 93 ansatte.
Den offisielle åpningen var 16. februar 1959 med forestillingen ''Tiefland'' (''Lavlandet'') av Eugen d’Albert, sammen forestilling som operasjef Kirsten Flagstad hadde debutert med som 18 ½ åring på [[Nationaltheatret]]s scene 12. desember 1913. Åpningsforestillingen var en stor suksess, og avisene skrev «Strålende start for Den Norske Opera - Orkanaktig bifall -». Operaen hadde ved åpningen totalt 93 ansatte.
Den siste operaen i Folketeaterbygningen var ''Julius Cæsar'' av Georg Friedrich Händel og den siste balletten var ''Nøtteknekkeren'' med musikk av Pjotr Tsjajkovskij, deretter tok Den Norske Opera & Ballett avskjed med teatret med forestillingen ''Teppefall'' 31. desember 2007, før den flyttet til det nye opeerahuset i [[Bjørvika]].


== Andre regionale operatiltak ==
== Andre regionale operatiltak ==
I tillegg til de etterhvert jevnlige operaoppsetningene i Bergen og Kristiansund, har det i nyere tid kommet en rekke regionale operatiltak, som  RingsakerOperaen fra 1979, Opera Trøndelag med særlig operaen ''Olav Engelbrektsson'' (tidligere ''musikkdramaet Lucie'') på [[Steinvikholm slott]] fra 1992, Opera Nordfjord fra 1998, OscarsborgOperaen på [[Oscarsborg festning]] fra 1998, Opera Østfold fra 2005, Bergen Nasjonale Opera fra 2005, LofotOperaen fra 2009, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester fra 2009, Opera Rogaland fra 2014. Felles for disse er at de ikke har faste ensembler og det er en ulik blanding av deltakelser av amatører og profesjonelle aktører.
I tillegg til de etterhvert jevnlige operaoppsetningene i Bergen og Kristiansund, har det i nyere tid kommet en rekke regionale operatiltak, som  RingsakerOperaen fra 1979, Opera Trøndelag med særlig operaen ''Olav Engelbrektsson'' (tidligere ''musikkdramaet Lucie'') på [[Steinvikholm slott]] fra 1992, Opera Nordfjord fra 1998, OscarsborgOperaen på [[Oscarsborg festning]] fra 1998, Opera Østfold fra 2005, Bergen Nasjonale Opera fra 2005, LofotOperaen fra 2009, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester fra 2009, Opera Rogaland fra 2014. Felles for disse er at de ikke har faste ensembler og det er en ulik blanding av deltakelser av amatører og profesjonelle aktører.
== Referanser ==
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 72: Linje 81:
* ''Norges opera & balletthistorie''. Utg. Opera forl. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120807552}}.
* ''Norges opera & balletthistorie''. Utg. Opera forl. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120807552}}.
* [https://snl.no/opera Opera] på ''[[Store norske leksikon]]''    [[Kategori:Musikk]]  [[Kategori:Opera| ]]  [[Kategori:Oslo kommune]]  [[Kategori:Bergen kommune]]
* [https://snl.no/opera Opera] på ''[[Store norske leksikon]]''    [[Kategori:Musikk]]  [[Kategori:Opera| ]]  [[Kategori:Oslo kommune]]  [[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{F2}}
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}