Operahistorie i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(referanseliste)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}}
<onlyinclude>{{thumb|Operaen folketeatret.jpg|Salen til [[Den Norske Opera]] i [[Folketeaterbygningen]], sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1965}}
'''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.  
'''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.  


Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i København fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere bosatt i København.  
</onlyinclude>== Tidlig historie ==<onlyinclude>
Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.  


Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.  
Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. Den første operaen skal ha blitt framført i salen i andre etasje i [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 under et kongebesøk i 1749.</onlyinclude><ref>''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 3/2023, s. 2</ref><onlyinclude> Men det er usikkert om dette faktisk fant sted.</onlyinclude><ref>[https://www.nb.no/opera/historie.php Kort norsk operahistorie]</ref><onlyinclude>
 
I 1794/1795 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude>


== Musikalske selskap ==
== Musikalske selskap ==
Linje 54: Linje 57:
== Norsk Operaselskap ==
== Norsk Operaselskap ==
{{Utdypende artikkel|Norsk Operaselskap}}
{{Utdypende artikkel|Norsk Operaselskap}}
Norsk Operaselskap eksisterte i årene 1950 til 1958 var var på mange måter Den Norske Operas forløper. Det var et privat aksjeselskap, som med statlig og kommunal støtte organiserte opera- og ballettforestillinger i Oslo og andre byer i Norge. Selskapet ble stiftet og drevet av impresarioen [[Gunnar Brunvoll]], hans bror operasangeren [[Jonas Brunvoll]] og den ungarskfødte dirigenten Istvan Pajor. Foruten den faste kjernen Pajor og sangerne Jonas Brunvoll, [[Ruth Linge]], [[Gerhard Lech-Hanssen]] var virksomheten basert på frilansere.
Norsk Operaselskap eksisterte i årene 1950 til 1958 og var på mange måter Den Norske Operas forløper. Det var et privat aksjeselskap, som med statlig og kommunal støtte organiserte opera- og ballettforestillinger i Oslo og andre byer i Norge. Selskapet ble stiftet og drevet av impresarioen [[Gunnar Brunvoll]], hans bror operasangeren [[Jonas Brunvoll]] og den ungarskfødte dirigenten Istvan Pajor. Foruten den faste kjernen Pajor og sangerne Jonas Brunvoll, [[Ruth Linge]], [[Gerhard Lech-Hanssen]] var virksomheten basert på frilansere.


Selskapet la ned sin virksomhet da Den Norske Opera ble etablert, og hadde sin siste forestilling i [[Folketeaterbygningen]] i februar 1958 med den første oppsetningen i Norge av ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij, før denne scenen ble overtatt av den nye operaen. Gunnar Brunvoll ble ansatt som intendant og direktør i Den Norske Opera, og ble senere også operasjef i årene 1973–1977.
Selskapet la ned sin virksomhet da Den Norske Opera ble etablert, og hadde sin siste forestilling i [[Folketeaterbygningen]] i februar 1958 med den første oppsetningen i Norge av ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij, før denne scenen ble overtatt av den nye operaen. Gunnar Brunvoll ble ansatt som intendant og direktør i Den Norske Opera, og ble senere også operasjef i årene 1973–1977, og broren Jonas ble ansatt som sanger i i Operaen, hvor han var fram til 1972 da han ble skuespiller i [[Riksteatret]].


== Den Norske Opera ==
== Den Norske Opera ==
Linje 64: Linje 67:


Den offisielle åpningen var 16. februar 1959 med forestillingen ''Tiefland'' (''Lavlandet'') av Eugen d’Albert, sammen forestilling som operasjef Kirsten Flagstad hadde debutert med som 18 ½ åring på [[Nationaltheatret]]s scene 12. desember 1913. Åpningsforestillingen var en stor suksess, og avisene skrev «Strålende start for Den Norske Opera - Orkanaktig bifall -». Operaen hadde ved åpningen totalt 93 ansatte.
Den offisielle åpningen var 16. februar 1959 med forestillingen ''Tiefland'' (''Lavlandet'') av Eugen d’Albert, sammen forestilling som operasjef Kirsten Flagstad hadde debutert med som 18 ½ åring på [[Nationaltheatret]]s scene 12. desember 1913. Åpningsforestillingen var en stor suksess, og avisene skrev «Strålende start for Den Norske Opera - Orkanaktig bifall -». Operaen hadde ved åpningen totalt 93 ansatte.
Den siste operaen i Folketeaterbygningen var ''Julius Cæsar'' av Georg Friedrich Händel og den siste balletten var ''Nøtteknekkeren'' med musikk av Pjotr Tsjajkovskij, deretter tok Den Norske Opera & Ballett avskjed med teatret med forestillingen ''Teppefall'' 31. desember 2007, før den flyttet til det nye opeerahuset i [[Bjørvika]].


== Andre regionale operatiltak ==
== Andre regionale operatiltak ==
Linje 70: Linje 75:
== Referanser ==
== Referanser ==


{{reflist}}
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 76: Linje 81:
* ''Norges opera & balletthistorie''. Utg. Opera forl. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120807552}}.
* ''Norges opera & balletthistorie''. Utg. Opera forl. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120807552}}.
* [https://snl.no/opera Opera] på ''[[Store norske leksikon]]''    [[Kategori:Musikk]]  [[Kategori:Opera| ]]  [[Kategori:Oslo kommune]]  [[Kategori:Bergen kommune]]
* [https://snl.no/opera Opera] på ''[[Store norske leksikon]]''    [[Kategori:Musikk]]  [[Kategori:Opera| ]]  [[Kategori:Oslo kommune]]  [[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{F2}}
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}

Navigasjonsmeny