276 462
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(korr.) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera. | '''[[Operahistorie i Norge|Operahistorien i Norge]]''' strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. [[Christiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]] var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera. | ||
</onlyinclude>== Tidlig historie ==<onlyinclude> | |||
Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København. | Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i [[København]] fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København. | ||
Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794 | Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. Den første operaen skal ha blitt framført i salen i andre etasje i [[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 under et kongebesøk i 1749.</onlyinclude><ref>''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 3/2023, s. 2</ref><onlyinclude> Men det er usikkert om dette faktisk fant sted.</onlyinclude><ref>[https://www.nb.no/opera/historie.php Kort norsk operahistorie]</ref><onlyinclude> | ||
I 1794/1795 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.</onlyinclude> | |||
== Musikalske selskap == | == Musikalske selskap == | ||
| Linje 64: | Linje 67: | ||
Den offisielle åpningen var 16. februar 1959 med forestillingen ''Tiefland'' (''Lavlandet'') av Eugen d’Albert, sammen forestilling som operasjef Kirsten Flagstad hadde debutert med som 18 ½ åring på [[Nationaltheatret]]s scene 12. desember 1913. Åpningsforestillingen var en stor suksess, og avisene skrev «Strålende start for Den Norske Opera - Orkanaktig bifall -». Operaen hadde ved åpningen totalt 93 ansatte. | Den offisielle åpningen var 16. februar 1959 med forestillingen ''Tiefland'' (''Lavlandet'') av Eugen d’Albert, sammen forestilling som operasjef Kirsten Flagstad hadde debutert med som 18 ½ åring på [[Nationaltheatret]]s scene 12. desember 1913. Åpningsforestillingen var en stor suksess, og avisene skrev «Strålende start for Den Norske Opera - Orkanaktig bifall -». Operaen hadde ved åpningen totalt 93 ansatte. | ||
Den siste operaen i Folketeaterbygningen var ''Julius Cæsar'' av Georg Friedrich Händel og den siste balletten var ''Nøtteknekkeren'' med musikk av Pjotr Tsjajkovskij, deretter tok Den Norske Opera & Ballett avskjed med teatret med forestillingen ''Teppefall'' 31. desember 2007, før den flyttet til det nye opeerahuset i [[Bjørvika]]. | |||
== Andre regionale operatiltak == | == Andre regionale operatiltak == | ||
| Linje 70: | Linje 75: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||