Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
→Det tilgjengelige biblioteket: lenke til meråpent
(→Det tilgjengelige biblioteket: lenke til meråpent) |
|||
| Linje 119: | Linje 119: | ||
I ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' skreiv journalist Håvard Lund at «Bokomaten er utviklet av et svensk firma og fikk stor oppmerksomhet da den ble lansert i 2005. Dette blir første gang den tas i bruk i Norge, og den første i verden som plasseres i et kjøpesenter. Bokomaten vil være tilgjengelig i kjøpesenterets åpningstid.» Det helautomatiske bokutlånet på CC Gjøvik ble imidlertid ingen stor suksess. En årsak var at det var begrensa hvor mange bøker som bokomaten hadde plass til. At det til enhver tid bare var 500 titler å velge blant, gjorde at mange ikke fant de bøkene de ønska å låne. Et annet problem var den avanserte teknikken. Oppsto det feil, måtte det tilkalles en mekaniker fra Italia. Enden på visa, som kom ganske fort, var at dette pionerprosjektet måtte avsluttes. | I ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' skreiv journalist Håvard Lund at «Bokomaten er utviklet av et svensk firma og fikk stor oppmerksomhet da den ble lansert i 2005. Dette blir første gang den tas i bruk i Norge, og den første i verden som plasseres i et kjøpesenter. Bokomaten vil være tilgjengelig i kjøpesenterets åpningstid.» Det helautomatiske bokutlånet på CC Gjøvik ble imidlertid ingen stor suksess. En årsak var at det var begrensa hvor mange bøker som bokomaten hadde plass til. At det til enhver tid bare var 500 titler å velge blant, gjorde at mange ikke fant de bøkene de ønska å låne. Et annet problem var den avanserte teknikken. Oppsto det feil, måtte det tilkalles en mekaniker fra Italia. Enden på visa, som kom ganske fort, var at dette pionerprosjektet måtte avsluttes. | ||
En mer varig løsning på tilgjengelighetsproblemet er det ''meråpne biblioteket''. Dette innebærer først og fremst at lånerne kan bruke biblioteket utenom de ordinære åpningstidene, ved å låse seg inn med lånekortet sitt. I 2016/2017 innførte tre folkebibliotek i Oppland dette tilbudet, nemlig Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Fylkesbiblioteket har støtta dette arbeidet med å videreformidle erfaringer fra andre deler av landet, i tillegg til at meråpent har vært et tema på biblioteksamlinger. | En mer varig løsning på tilgjengelighetsproblemet er det ''[[meråpent bibliotek|meråpne biblioteket]]''. Dette innebærer først og fremst at lånerne kan bruke biblioteket utenom de ordinære åpningstidene, ved å låse seg inn med lånekortet sitt. I 2016/2017 innførte tre folkebibliotek i Oppland dette tilbudet, nemlig Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Fylkesbiblioteket har støtta dette arbeidet med å videreformidle erfaringer fra andre deler av landet, i tillegg til at meråpent har vært et tema på biblioteksamlinger. | ||
Det meråpne biblioteket har imidlertid hatt noen forløpere, blant annet i Lom. I 2002 fikk 15 lomværer nøkkel til biblioteket, og kunne låse seg inn når de ville. Tilbudet var retta mot studenter, for eksempel barnehageansatte som tok videreutdanning, og som skulle slippe å flytte eller reise til studiestedet. På biblioteket var det datamaskiner, raskt internett (bredbånd), videokonferanseutstyr, fagbøker og oppslagsverk. Biblioteket i Lom deltok i fylkesbibliotekets prosjekt ''Biblioteket som læringsarena'', som fikk økonomisk støtte fra staten og fylkeskommunen. Det var også fire andre folkebibliotek i Oppland - Sel, Sør-Aurdal, Gjøvik og Østre Toten - som var med på prosjektet. | Det meråpne biblioteket har imidlertid hatt noen forløpere, blant annet i Lom. I 2002 fikk 15 lomværer nøkkel til biblioteket, og kunne låse seg inn når de ville. Tilbudet var retta mot studenter, for eksempel barnehageansatte som tok videreutdanning, og som skulle slippe å flytte eller reise til studiestedet. På biblioteket var det datamaskiner, raskt internett (bredbånd), videokonferanseutstyr, fagbøker og oppslagsverk. Biblioteket i Lom deltok i fylkesbibliotekets prosjekt ''Biblioteket som læringsarena'', som fikk økonomisk støtte fra staten og fylkeskommunen. Det var også fire andre folkebibliotek i Oppland - Sel, Sør-Aurdal, Gjøvik og Østre Toten - som var med på prosjektet. | ||