Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
→Sentralbiblioteket blir oppretta: overlenking
(bildetekst) |
(→Sentralbiblioteket blir oppretta: overlenking) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
=== Sentralbiblioteket blir oppretta === | === Sentralbiblioteket blir oppretta === | ||
{{thumb høyre|Else Qvale.jpg|Else Qvale var biblioteksjef fra 1949 til 1973. De første åra reiste hun mye rundt i Oppland og var ei god støtte for folkebibliotek som ville skaffe nye lokaler. Hun holdt også mange kurs for bibliotekarer ved folkebibliotek og skolebibliotek. Qvale valgte ut bøkene som sentralbiblioteket kjøpte inn. Etter hvert lot hun Torunn Eikemo ta mer ansvar, og ga råd om at boksamlinga ikke skulle ha noen ''tendens''. Om du er politisk rød eller blå, skal ikke det gjenspeiles i bøkene du kjøper inn! Else Qvale hadde et stort nettverk og var en sentral skikkelse i Bibliotek-Norge.}} | {{thumb høyre|Else Qvale.jpg|Else Qvale var biblioteksjef fra 1949 til 1973. De første åra reiste hun mye rundt i Oppland og var ei god støtte for folkebibliotek som ville skaffe nye lokaler. Hun holdt også mange kurs for bibliotekarer ved folkebibliotek og skolebibliotek. Qvale valgte ut bøkene som sentralbiblioteket kjøpte inn. Etter hvert lot hun Torunn Eikemo ta mer ansvar, og ga råd om at boksamlinga ikke skulle ha noen ''tendens''. Om du er politisk rød eller blå, skal ikke det gjenspeiles i bøkene du kjøper inn! Else Qvale hadde et stort nettverk og var en sentral skikkelse i Bibliotek-Norge.}} | ||
Ordningen med ''sentralbibliotek'' var en frivillig innretning som kom rett etter [[andre verdenskrig]]. I Oppland var Oppland biblioteklag også i denne saken en pådriver; dette sto i flere år på lagets arbeidsprogram. Det var lenge diskusjon om sentralbiblioteket skulle legges til Gjøvik eller | Ordningen med ''sentralbibliotek'' var en frivillig innretning som kom rett etter [[andre verdenskrig]]. I Oppland var Oppland biblioteklag også i denne saken en pådriver; dette sto i flere år på lagets arbeidsprogram. Det var lenge diskusjon om sentralbiblioteket skulle legges til Gjøvik eller Lillehammer. I sin særoppgave om Gjøvik bibliotek skriver Rannveig Petersen at «Valget falt på Gjøvik blant annet fordi en mente dette ville gjøre biblioteket lettere tilgjengelig for bygdefolk». Argumentasjonen bygde trolig på at Gjøvik hadde en stor omlandsbefolkning. I 1947 fikk dermed den interkommunale Gjøvik og Vardal folkeboksamling i oppgave å fungere som sentralbibliotek. Biblioteket lå den gangen i [[Gjøviks gamle rådhus]], i krysset [[Nedre Torvgate (Gjøvik)|Nedre Torvgate]]/[[Hunnsvegen]]. | ||
[[Else Qvale]] (1917-1980) ble i 1949 ansatt som biblioteksjef for Gjøvik og Vardal folkeboksamling, og hun fikk samtidig ansvaret for det ferske sentralbiblioteket. Tre år seinere fikk hun også i oppgave å sørge for bibliotekinspeksjonen, som ble underlagt sentralbiblioteket. I 1952 ble det oppretta en egen inspektørstilling, da [[Dagny Jukam]] ble ansatt. Oppland var faktisk det første fylket med full stilling for bibliotekinspektør knytta til et sentralbibliotek. | [[Else Qvale]] (1917-1980) ble i 1949 ansatt som biblioteksjef for Gjøvik og Vardal folkeboksamling, og hun fikk samtidig ansvaret for det ferske sentralbiblioteket. Tre år seinere fikk hun også i oppgave å sørge for bibliotekinspeksjonen, som ble underlagt sentralbiblioteket. I 1952 ble det oppretta en egen inspektørstilling, da [[Dagny Jukam]] ble ansatt. Oppland var faktisk det første fylket med full stilling for bibliotekinspektør knytta til et sentralbibliotek. | ||