Opplandske Luefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

lenker
(lenker)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på Gjøvik i 1927, av [[Mary Onsrud|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.
'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på [[Gjøvik]] i 1927, av [[Mary Onsrud|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.


Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)|Alfstadgården]] i Strandgata. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som [[buntmaker]]. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av si tid. Ti år seinere var antallet ansatte rundt 60.
Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)|Alfstadgården]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som [[buntmaker]]. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av si tid. Ti år seinere var antallet ansatte rundt 60.


Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.
Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.
Linje 8: Linje 8:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11
*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11.
*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41
*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41.
*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.
*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.


Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer