Opprinnelige eiere av tomtegrunn i Grimstad: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Opprinnelige eiere av tomtegrunn i Grimstad]] gir en oversikt over hvordan grunn fra gårdene '''Skaregrøm''', '''Bie''', '''Berge''' og '''Grøm''' gav plass for den lille byen som vokste fram.
'''[[Opprinnelige eiere av tomtegrunn i Grimstad]]''' gir en oversikt over hvordan grunn fra gårdene '''Skaregrøm''', '''Bie''', '''Berge''' og '''Grøm''' gav plass for den lille byen som vokste fram.


== Nielsens grunn fra Ytre Bie ==
== Nielsens grunn fra Ytre Bie ==
I forbindelse med et eiendomssalg i 1999 gir [[Grimstad Adressetidende]] noen opplysninger:
I forbindelse med et eiendomssalg i 1999 gir ''[[Grimstad Adressetidende]]'' <ref>GAT 30/10/1999</ref> noen opplysninger:
<blockquote>
"'''LEGATET'''


I Landgraffs Grimstadslægtcr fra 1892 kan vi lese at, etter ønske fra Lars Nielsen, undertegnet hans enke, Johanne Cathrine Bugge fra Arendal, den 5. november 1866 et
{{sitat|
gavebrev for opprettelse av «Apoteker Lars Nielsen og Hustrus legat». Legatets størrelse var på 40.000 kroner» det skulle bestyres av sognepresten, ordføreren og ett medlem
'''LEGATET'''
oppnevnt av kommunestyret. Rentene hver 30. juni og 30. desember skulle anvendes til livsvarige pensjoner som ikke måtte overstige 400 kroner og i regelen ikke være mindre enn 200 kroner. Midlene skulle gå til enker av borgerlig stand, svakelige eller eldre ugifte døtre av borgere eller embetsmenn og andre kvinner av «lignende tilvante forhold». Og disse måtte bo i Grimstad by. Men slektninger av Lars Nielsen og hans hustru hadde fortrinnsrett, uten hensyn til bosted eller stand.


I Landgraffs [[Grimstadslægter]] fra 1892 kan vi lese at, etter ønske fra Lars Nielsen, undertegnet hans enke, Johanne Cathrine Bugge fra [[Arendal]], den 5. november 1866 etgavebrev for opprettelse av «Apoteker Lars Nielsen og Hustrus legat». Legatets størrelse var på 40.000 kroner» det skulle bestyres av sognepresten, ordføreren og ett medlem oppnevnt av kommunestyret. Rentene hver 30. juni og 30. desember skulle anvendes til livsvarige pensjoner som ikke måtte overstige 400 kroner og i regelen ikke være mindre enn 200 kroner. Midlene skulle gå til enker av borgerlig stand, svakelige eller eldre ugifte døtre av borgere eller embetsmenn og andre kvinner av «lignende tilvante forhold». Og disse måtte bo i [[Grimstad]] by. Men slektninger av Lars Nielsen og hans hustru hadde fortrinnsrett, uten hensyn til bosted eller stand.


</blockquote>
'''EIENDOMMENE'''
 
Det viser seg at Lars Nielsen og hans bror Anders Nielsen eide store deler av det som i dag er Grimstad sentrum.
 
- Dette dreier seg om 50 eiendommer som Lars Nielsen og hans bror Anders Nielsen eide i fellesskap med henholdsvis en og to tredeler, forteller Carl Jørgensen.
 
- Tomtene var gått ut fra Ytre Bie og ble leid bort til folk som ville bygge hus. Salg av tomter kom i de dager ikke på tale. Den årlige leien for en tomt var
sikkert riktig den gang den ble fastsatt. Men den ble stående stille.
}}


==Referanser==
==Referanser==
Linje 20: Linje 26:
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Tomter og folk i gamle Grimstad]]
[[Kategori:Tomter og folk i gamle Grimstad]]
[[Kategori:Eiendomsforhold]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer