Ordførere i Vang kommune (Hedmark): Forskjell mellom sideversjoner

{| class="wikitable" style="font-size:100%;"

|Viseordfører fra 1837.

Vang formannskap fant det"aldeles utilrådelig" at Hamar ble etablert som kjøpstad på Vangs grunn

|-

|1843–1844

|

|Gardbruker på Østre Sælid. Videreutviklet gardsdrifta og brennerivirksomheten i stor stil slik at eiendommen ble en av bygdas storgarder.

|[[Fil:Ole G Sælie.jpg|120px]]

|-

Måtte tre inn som ordfører på grunn av forgjengers død.  

|I 1848 fattet Stortinget vedtak om å etablere kjøpstaden Hamar på Vangs grunn.

|-

|1849-1850

|

|Carl Krog kjøpte Storhamar gård  i 1847. Eiendommen gikk over til engelsk eierskap i 1852. Carl Krog kjøpte Hegsvold i Stange i 1855 og hadde denne til 1891.

|-

|1851–1856

|Ole G. Sæhlie (1799–1864)

|Se foran

|

|-

|1857-1861

Var kapelan og ikke bonde. Kunne derfor ikke være leder i almenningsstyrelsen i henhold til den nye almenningslov

|Ny skolelov 1860 ga kommunen nye utfordringer med krav om fastskoler.

|-

|1862

|Kjøpte Mælum i Furnes i 1853. I 1862-64 representerte han distriktet på Stortinget. Viceordføreren  Gudbrand Opsal fungerte derfor i stor grad i perioden. Fra 1856 var han overrettssakfører i Vang. Var også formann i matrikkelkommisjonen i Vang. Ble senere sakfører bl a i Kristiania.

|Grunnsetbanen åpnet 1862

|-

|1863-1870

|Født på Nashaug. Kjøpte Helstad i 1866 og var bonde her.

|Som ordfører representerte han Vang kommune under kong Oskars 2. kroningsreise

|-

|1875-1878

|Vokst opp i Stavanger. Teologisk embetseksamen. Eide garden Freberg i Furnes 1857 til 62, Hol i Furnes i 1866 hvor han bodde i 10 år. Kjøpte da [[Storhamar]] gård. Var sterkt engasjert i landbruket. Var vararepresentant til Stortinget.  

|Hamars grenser ble utvidet inn i Vang i 1878

|-

|1879-1880

|Se foran

|Var aktiv for å påvirke utviklingen i regionen, herunder jernbane Eidsvoll-Hamar.

|-

|1881-1888

|Han kjøpte Dørum av sin far i 1866. Foruten verv som kommunestyremedlem og ordfører var Dørum med å stifte Vang brenneri.

|Hamar etablerte vannverk i Flagstadelva. Det skjedde ikke uten konflikter.

|-

|1889-1894

|Var født på Vestre Imerslund. Forpaktet  Hol nordre og eide Stange før han og kona Anne fikk skjøte på hennes fødegård Opstad i 1887 og drev denne til 1921. Han var mye med i styre og stell.  

|Ny skolelov 1889 medførte stor skoleutbygging fra 1992 - 1923. Noen av bygningene er fortsatt ibruk

|-

|1899-1901

|Se foran

|Beslutning om å bygge Øvre Vang kirke.

|-

|1902-1903

giftemål med Julie K. Skramstad. Utover funksjonen som ordfører var han kommunekasserer og mye brukt i kommunale ombud. Var bygge- komiteens formann og «primus motor» ved byggingen av Øvre Vang kirke.  

|

|-

|1904-1913

Hamar, Vang og Furnes kom. kraftselskap etablert 2013

|-

|1914-1916

|Bonde på Skråstad. I tillegg var han  direktør Vang og Furnes Brandkasse i 44 år. Stortingsrepresentant 1825-27.

|

|-

|1917-1918

jernbaneverkstedet. Sentral ved etablering av avisen Demokraten og redaktør i 1912-13. Flyttet til Veldre i 1918. Flyttet til Storhamar og startet skiltverksted i 1923.  

|Planlegging av stor industrireising på Martodden.

|-

|1919-1922

|Rykket opp som ordfører når Holmen flyttet.

Betydelig veibygging tilpasset at bilen var kommet.

|-

|1923-1928

|Lærer Ingebergbakken skole. Født i Tiller i Sør-Trøndelag. Var 20 år i Ringebu med div. politiske verv. I Vang var han lærer på Ingebergbakken skole. I tillegg til verv som ordfører var han valgt til fylkesrevisor og formann i tilsynskommisjonen for Hamar-Rørosbanen. Var meget sanginteressert og og instruktør for diverse kor.  

|Nedgangstider og arbeidsledighet en stor utfordring

|-

|1929-1931

|Utdannet lærer. Var lærer ved ulike skoler og senere skoledirektør for Hamar Bispedømme. Hadde diverse roller som folkevalgt i Stange bl a fung. ordfører før han kom til Vang. Stortingsmann 1918 -1921

|Fattigdom og arbeidsledighet den største utfordring for kommunen.

|-

|1932-1942

|Var ordfører i en hel generasjon fra en kommune i økonomisk krise på 30 tallet til en velferdskommune i 1965.

Lang liste med hendelser som det ikke er plass til her.

|-

|1941-1943

|Andreas Imerslund

|

|

|

I 1966 ble han ansatt som kommunekontorsjef/rådmann til han gikk av med pensjon i 1987.

|Stort fokus på boforhold og boligbygging, bl. a. Prestegårdjordet og Ingeberg.

|-

|1969-1983

|Kom fra småkårsforhold i Løten . Tok etterhvert rørleggerutdannelse og drev rørleggerfirma i Vang. Flyttet til Ridabu

|Var sentral i Mjøsaksjonen og etableringen av HIAS (Interkommunalt vann og avløpsselskap)

|-

|1984-1987

|Vokst opp på bureisnings-bruk i Øståsen.  Ole Brodal arbeidet i Statens pristilsyn før han ble ordfører. Var leder i skolestyret før han ble ordfører. Arbeidet senere i Boligbyggelaget

|Vang kommune fikk sin første kommuneplan i 1987.

|-

|1988-1992

|Typograf

|Arbeider-

partiet

|[[Fil:23 Odd Aspeli.jpg|120px]]

|}

[[Kategori:Ordførerlister|Vang]]

{{ikke koord}}

{{bm}}