Ormberget øvre (Kongsvinger gnr. 146/19): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten))
 
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
}}
}}
{{thumb|Ormberget Øvre, Hedmark - Riksantikvaren-T106 01 0120.jpg|Stabburet på Ormberget øvre.  {{Byline|[[Ingebret Aas]]|1938}}}}
{{thumb|Ormberget Øvre, Hedmark - Riksantikvaren-T106 01 0120.jpg|Stabburet på Ormberget øvre.  {{Byline|[[Ingebret Aas]]|1938}}}}
'''[[Ormberget øvre (Brandval Finnskog)|Ormberget øvre]]''' er et tidligere torp og [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Brynn og Ormberget i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Græsberget skolekrets.I perioden 1913 – 1920 var det skole på Ormberget.
'''[[Ormberget øvre (Kongsvinger gnr. 146/19)|Ormberget øvre]]''' er et tidligere torp og [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Brynn og Ormberget på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Græsberget skolekrets. I perioden 1913 – 1920 var det skole på Ormberget.


Plassen ligger vel 1 km sørøst for fjellet Ormbergkolma og 600 m vest for elva Rotna og grensen til Grue. Plassen er nevnt på 1773 da Jens Olsen og kona Kari Mathisdatter fikk en sønn her. En eldre sønn, Ole Jensen, var husmann ved tellingen 1801, da under garden Nor søndre.
Plassen ligger vel 1 km sørøst for fjellet Ormbergkolma og 600 m vest for elva Rotna og grensen til [[Grue kommune|Grue]]. Plassen er nevnt på 1773 da Jens Olsen og kona Kari Mathisdatter fikk en sønn her. En eldre sønn, Ole Jensen, var husmann ved tellingen 1801, da under garden Nor søndre.


Øvre Ormberget var en stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 8 sauer og 10 geiter. Det ble satt 5 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter og 4 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]]. I 1875 hadde plassen 1 hest, 5 kyr, 11 sauer og 9 geiter. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.
Øvre Ormberget var en stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 6 kyr, 8 sauer og 10 geiter. Det ble satt 5 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter og 4 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]]. I 1875 hadde plassen 1 hest, 5 kyr, 11 sauer og 9 geiter. Det ble i 1875 satt 3 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.
Linje 31: Linje 31:
==Se også==
==Se også==
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
 
*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.
**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.