Oscar Handeland: Forskjell mellom sideversjoner

Red. av sitat
(Redigering av sitat)
(Red. av sitat)
Linje 85: Linje 85:


Tilbake til ''Vårløysing''. Fyrste bandet kom altså ut i 1922, band II kom i [[1934]] og band III i [[1936]]. Ei nyutgåve av ''Vårløysing'' utkom i [[1966]]. I det andre bandet av ''Vårløysing'' ligg hovudvekta på framstillinga av den store vekkinga på [[Sunnmøre]] mot slutten av [[1880-åra]]. Og i siste bandet set han hovudfokuset på den religiøse livet i [[Telemark]], nynorsken som vert kristna, og den religiøse utviklinga i [[Hardanger]], på [[Agder]] og i [[Østfold]] før han rundar av med vekkinga ved [[Albert Lunde]] i Calmeyergatens Misjonshus i [[1905]]. Heile tida er det ei hovudsak for Handeland å vise korleis den frie lekmannsrørsla gjennom store og mindre vekkinga og gjennom organisering i landsomspennande organisasjonar har hatt svært mykje å seie for sant og sunt kristenliv i landet vårt.  Handeland kjem i føreordet inn på spursmålet om den norske kyrkjesoga er fattig Til det skriv han:
Tilbake til ''Vårløysing''. Fyrste bandet kom altså ut i 1922, band II kom i [[1934]] og band III i [[1936]]. Ei nyutgåve av ''Vårløysing'' utkom i [[1966]]. I det andre bandet av ''Vårløysing'' ligg hovudvekta på framstillinga av den store vekkinga på [[Sunnmøre]] mot slutten av [[1880-åra]]. Og i siste bandet set han hovudfokuset på den religiøse livet i [[Telemark]], nynorsken som vert kristna, og den religiøse utviklinga i [[Hardanger]], på [[Agder]] og i [[Østfold]] før han rundar av med vekkinga ved [[Albert Lunde]] i Calmeyergatens Misjonshus i [[1905]]. Heile tida er det ei hovudsak for Handeland å vise korleis den frie lekmannsrørsla gjennom store og mindre vekkinga og gjennom organisering i landsomspennande organisasjonar har hatt svært mykje å seie for sant og sunt kristenliv i landet vårt.  Handeland kjem i føreordet inn på spursmålet om den norske kyrkjesoga er fattig Til det skriv han:
<blockquote>
 
Så seier biskop Bang, og mange med han. Eg synest ho er rik. Iallfall i det siste hundreåret. Kan hende er ho ikkje særs rik i denne tida heller for dei som legg mest vekt på store domkyrkjer og mektige kyrkjefyrstar. Men dersom ein legg mest vekt på livet, det stridande, lengtande, tapande, sigrande kristenlivet og dei som bar det, anten det nå var prestar eller lekmenn, så er den norske kyrkjesoga ikkje fattig. Me kan godt møta opp ved sida av dei andre Nordlanda (Handeland 1966, band I:9)
{{sitat|Så seier biskop Bang, og mange med han. Eg synest ho er rik. Iallfall i det siste hundreåret. Kan hende er ho ikkje særs rik i denne tida heller for dei som legg mest vekt på store domkyrkjer og mektige kyrkjefyrstar. Men dersom ein legg mest vekt på livet, det stridande, lengtande, tapande, sigrande kristenlivet og dei som bar det, anten det nå var prestar eller lekmenn, så er den norske kyrkjesoga ikkje fattig. Me kan godt møta opp ved sida av dei andre Nordlanda (Handeland 1966, band I:9)}}
</blockquote>
 
''Vårløysing'', og me kan leggje til ''Kristenliv på Agder'', som utkom i [[1946]], er eit storfelt verk, nærmast eit epos om vekkingar særleg i den radikale delen av lekmannsrørsla i delar av landet vårt før og litt etter år 1900. Sjølve namnet ''Vårløysing'' viser oss korleis Handeland såg på denne tida. Ikkje så å forstå at Handeland var ein nesegrus beundrar av alt som braut på i desse vekkingane. Han kunne vere sterkt kritisk til sider ved vekkingane. Då feier han ikkje det under teppet, men legg det ope fram i dagen.
''Vårløysing'', og me kan leggje til ''Kristenliv på Agder'', som utkom i [[1946]], er eit storfelt verk, nærmast eit epos om vekkingar særleg i den radikale delen av lekmannsrørsla i delar av landet vårt før og litt etter år 1900. Sjølve namnet ''Vårløysing'' viser oss korleis Handeland såg på denne tida. Ikkje så å forstå at Handeland var ein nesegrus beundrar av alt som braut på i desse vekkingane. Han kunne vere sterkt kritisk til sider ved vekkingane. Då feier han ikkje det under teppet, men legg det ope fram i dagen.


Veiledere, Administratorer
2 308

redigeringer