Oselver: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(litt formatering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oselver av moderne type.jpg|Oselver av moderne type.|fotograf = Carl Henrik Lampe}} | {{thumb|Oselver av moderne type.jpg|Oselver av moderne type.|fotograf = Carl Henrik Lampe}} | ||
'''[[ | '''[[Oselver]]en''' er Norges nasjonalbåt, og den nye tradisjonen av i dag er tilpasset regatta og fritidsbruk: Begge versjoner har mindre variasjoner innad i bestanden enn det som var vanlig i den eldre tradisjonen, da oppgavene de skal utføre ikke varierer i så stor grad som de eldre båtenes oppgaver. Mens de eldre båtene gjerne ble bestilt med mer eller mindre bæring akter for not eller annen last og lavere eller høyere forstevner for innaskjærs eller hav-ferdsel, og ellers endringer som også blir gjort på dagens oselvere. | ||
Oselveren er en smekker båt med tynne bord og bare tre bordganger. Stevnbuen er likere rogalandstypen enn båtene lenger nordover hvor den får brattere reisning. Kjølen er lang i forhold til [[geitbåt]]en, men ellers ganske lik de fleste andre norske tradisjonsbåter. Keipene ligger på ripa og esingene går kun til ronga. Ofte styrkes stevnfestet til ripebordet med et beslag som agerer naurong. Det er eik i kjøl, stevner og innved. Som med alle de andre nord- og vestnorske båttypene skytes kjølen opp eller ned avhengig av om båten hovedsakelig skal ros eller seiles. Siden oselveren har et aktivt regattamiljø finnes det rundt denne båten en kresen kundegruppe som stiller store krav til båtbyggeren. Det gjelder for oselveren som for alle andre nord- og vestnorske båter at kjølen blir skutt ned eller opp avhengig av hvorvidt den bygges for roing eller seiling. I dag er det Oselvarlaget som forvalter kunnskapen om byggeteknikken. | Oselveren er en smekker båt med tynne bord og bare tre bordganger. Stevnbuen er likere rogalandstypen enn båtene lenger nordover hvor den får brattere reisning. Kjølen er lang i forhold til [[geitbåt]]en, men ellers ganske lik de fleste andre norske tradisjonsbåter. Keipene ligger på ripa og esingene går kun til ronga. Ofte styrkes stevnfestet til ripebordet med et beslag som agerer naurong. Det er eik i kjøl, stevner og innved. Som med alle de andre nord- og vestnorske båttypene skytes kjølen opp eller ned avhengig av om båten hovedsakelig skal ros eller seiles. Siden oselveren har et aktivt regattamiljø finnes det rundt denne båten en kresen kundegruppe som stiller store krav til båtbyggeren. Det gjelder for oselveren som for alle andre nord- og vestnorske båter at kjølen blir skutt ned eller opp avhengig av hvorvidt den bygges for roing eller seiling. I dag er det Oselvarlaget som forvalter kunnskapen om byggeteknikken. | ||
Sideversjonen fra 17. feb. 2012 kl. 13:15
Oselveren er Norges nasjonalbåt, og den nye tradisjonen av i dag er tilpasset regatta og fritidsbruk: Begge versjoner har mindre variasjoner innad i bestanden enn det som var vanlig i den eldre tradisjonen, da oppgavene de skal utføre ikke varierer i så stor grad som de eldre båtenes oppgaver. Mens de eldre båtene gjerne ble bestilt med mer eller mindre bæring akter for not eller annen last og lavere eller høyere forstevner for innaskjærs eller hav-ferdsel, og ellers endringer som også blir gjort på dagens oselvere.
Oselveren er en smekker båt med tynne bord og bare tre bordganger. Stevnbuen er likere rogalandstypen enn båtene lenger nordover hvor den får brattere reisning. Kjølen er lang i forhold til geitbåten, men ellers ganske lik de fleste andre norske tradisjonsbåter. Keipene ligger på ripa og esingene går kun til ronga. Ofte styrkes stevnfestet til ripebordet med et beslag som agerer naurong. Det er eik i kjøl, stevner og innved. Som med alle de andre nord- og vestnorske båttypene skytes kjølen opp eller ned avhengig av om båten hovedsakelig skal ros eller seiles. Siden oselveren har et aktivt regattamiljø finnes det rundt denne båten en kresen kundegruppe som stiller store krav til båtbyggeren. Det gjelder for oselveren som for alle andre nord- og vestnorske båter at kjølen blir skutt ned eller opp avhengig av hvorvidt den bygges for roing eller seiling. I dag er det Oselvarlaget som forvalter kunnskapen om byggeteknikken.
Den er laga av furu bord og eik skjøl/lot/stevn/keip. Banda er også furu.