Skribenter
6 941
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen. | Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen. | ||
Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 | Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 Otta-Åndalsnes (nedlagt 1965), Gt. 5281/81 Hamar-Otta, Gt. 5287/88 Hamar-Otta (nedlagt 1963) og Gt. 5701/02 Otta-Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26, type 30, type 31, type 49 og type 63 et dagligdags innslag på Otta stasjon. | ||
{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}} | {{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}} |